mandag 17. desember 2018

Felles fagdag

"Framtiden skapes i lag" ble overskriften på den første fagdagen for alle som jobber på kulturfeltet i Rana kommune. Vi hadde tre timer sammen og ville bruke dem godt. Det skjedde 14. desember og vi var samlet på lille kinosal - som skulle vise seg å fungere ypperlig til slike arrangementer.

Vi vil at alle skal lytte på hverandre. Bli bedre kjent. Og at lytting handler om å forstå. Jeg valgte å starte det hele med følgende film.



Kultursjefen presenterer seg
Jeg ville fokusere på det vi skulle gjøre denne dagen: Lytte på hverandre. Derfor startet vi med denne glimrende "reklamefilmen" fra Hifi-klubben. Deretter fortalte jeg om mine hovedoppgaver og hvordan arbeidsprosessene vil gå videre.

onsdag 24. oktober 2018

Elektroakustisk anlegg og kulturhus


I Rana kommune har kulturlivet jaktet på et godt akustisk rom for konserter i alle år. Hvertfall så godt jeg klarer å se det har de lett etter kulturhus siden 1985. Men allerede før dette må det ha vært et behov for større samlingshus. Det resulterte i at Samfunnshuset ble planlagt og bygd. 1. desember 1973 sto det ferdig.

Fungerte dette lokalet optimalt for behovene? Ble det utviklet og drevet som et helhetlig kultur og samfunnshus?

Bakgrunn
Hovedsalen i samfunnshuset benyttes i dag i all hovedsak til kinovisning. Salen besøkes noen ganger gjennom året av Riksteateret. Nå hører vi at Riksteateret også skal benytte hovedscenen på Nordland teater.

Pop, rock, hiphop, EDM er musikk stiler som oppleves best med forsterket lydanlegg. En elgitar har ikke så mye egenlyd. Derfor forsterkes den lyden.

En visesanger med nylonstreng gitar skaper egenlyd. Denne lyden klinger akustisk i et rom og blir slik jeg ser det akustisk musikk. Det samme gjelder et kammerorkester med strykere. Korps med blåsere. En klaversolist på flygel. Eller et kor.

Alle disse ensemblene, eller musikkstilene trenger et rom hvor den fysiske akustikken bærer lyden ut til lytteren. ved å sitte i et akustisk rom får publikum en akustisk opplevelse og dette er noe annet enn en forsterket konsert med lydanlegg og mikrofoner.

Den store salen i Samfunnshuset har kun 0,8 sekunder etterklang. Dette er så lite av man sier det er et tørt rom. Dermed kan man lett forsterke lyden med mikrofoner, forsterker og høytalere. Da blir lyden av instrumentene forsterket og dette spilles høyere og sendes ut i rommet.

onsdag 10. oktober 2018

Kultursjef for Rana sine innbyggere


Ranano.no med kulturjournalist Hedda Hiller intervjuet meg (kultursjef Lage Thune Myrberget) sist søndag. Intervjuet ligger bak betalingsmuren og Rana No fortjener lesere 
Jeg vil likevel drodle litt her over noen av de temaene som jeg snakker om i intervjuet: Samskaping, skaperkraft og kulturens betydning for identitet.
Ulike kulturaktiviteter skaper samhold blant folk. Både for de som fremfører eller viser frem og de som kommer og ser, hører, opplever. Dette kan like godt være fotball, motorsport, dans og konserter. Alt er kultur. Og der kultur skapes utvikles identitet.
Den unike kulturen skaper sterk identitet. Festivaler som Vinterlys, Smeltedigelen og Verket er sterke indikatorer på minner, opplevelser som folk i Rana deler felles. Da blir disse festivalene mer enn kultur. De blir en del av stedets identitet.
Et veldig godt eksempel jeg er blitt kjent med siden jeg kom hit til Rana er Havmann. Først motstand. Mye motstand. I dag elsket. Hyllet og feiret. Hva skjedde? Når ble kampene mot til seier for kjærlighet? Kunne kunstneren planlagt dette? Eller skapte Ranaværingen det selv? Samskapt takknemlighet og stolthet?
Dette er et strålende bevis på at man må kjempe for sin identitet. Være villig til å gi avkall på sitt ståsted og mening. Være villig til å finne seg sjæl etter en smule endring. På den måten bygger Rana sin nye identitet på både gammel kultur og ny erkjennelse!
Skaperkraft er sentralt for mitt syn på kulturen. Derfor ønsker jeg å stimulerer til dette. Det unike. Oppdage det sære. Smale. Rare. Nye. Uforståelige. Annerledes. Snålt. Underlige. Vi trenger å møte uttrykk. Få inntrykk. Diskutere og dele tanker og meninger så kunsten og kulturen kan skape et avtrykk!
Vi trenger det vi ikke forstår - så vi kan prøve å forstå den som prøver å forstå. Slik sett er det mye kultur knyttet til sammenslåingen av Stålkameratene og Mo Il. Men tenk: Tenk om det nye laget rykker opp i ligaen og vinner? Er vi da klare for å kalle laget for Havmann?
Det gamle går ut på dato om du ikke holder liv i det. Derfor passer sjelden gammel kultur for den nye generasjonen. Kultur er ferskvare for de unge. De unge må finne og skape sin egen kultur. For de unge må få skape sitt. Bestemme sjøl. Finne sine helter og forbilder. Og vi skal gi dem godt med plass for det.
De som er eldre eier sin egen gamle kultur. Minner og opplevelser fra et langt liv. Vi som jobber med dem må være nysgjerrige og høre etter hva de faktisk ønsker seg. Så skal vi heie på dem, men også utfordre dem. De vet hva de liker, husker og kjenner. Det er trygt. Men de kan også bli glad i ei ny ung sangjente fra Fauske. Og så liker de plutselig både Hanne Krogh og Christel Alsos. Kultur utvikler seg. Og reisen blir vår identitet.
Samskaping og skaperkraft handler om å være nysgjerrige sammen. Det var det som skapte industristedet Mo i Rana i 1946. Samskaping har vært med på å skape den flotte byen og kommunen vi har i dag. Nå skal kulturarbeid vårt være med å legge tilrette for Rana 2030 og 2040. Skaperkraften skal fyres opp. Hvem blir med?

søndag 7. oktober 2018

Plutselig var jeg i Rana

Foto av Roger Marthinsen
Livet går sin gang. Den 1. september 2018 avsluttet jeg som kommunalsjef kultur- og idrett i Odda og startet opp som kultursjef i Rana den 24. september.

Jeg skal utdype mer om hvordan jeg tilnærmer meg jobben senere, men Ranano.no lagde før helgen et intervju med meg. Eller rettere: Journalist Hedda Hiller lot meg snakke og hun klarte å samle trådene. Så her er det betraktninger, minner, tanker, oppgaver og muligheter om hverandre.

Temaene var mange og her har jeg lagt inn noen linker til relevante filmer, og nettsider som forklarer eller utdyper tankene mine for kutur i Rana. Takk til Hedda Hiller for godt arbeid, samt Ranano.no for at jeg får benytte teksten på denne måten. Følg dem gjerne på www.ranano.no.

mandag 3. september 2018

Ny jobb


Så har det skjedd. Jeg har skiftet arbeidssted. Fra jobb som kommunalsjef kultur og idrett til ren kultursjef. Ett trinn ned i organisasjonen. Hva vil det bety?

Fra Odda kommune på Vestlandet. Til Rana kommune i Nordland. Fra 6900 innbyggere til 26.000 innbyggere. Fra 10 mill til 33 mill. Fra 16 ansatte til 47 ansatte. Hva mer?

Møtet med en ny bedrift kan raskt avdekke rutiner, kultur og forventninger. Mitt møte med Rana har også vist at velkomstkulturen handler om energien i næringsliv, frivillige, lag- og organisasjoners mottak.

Strategisk
Rana har definitivt møtt meg med en organisasjonskultur fokusert på strategisk tenkning. Vi får problematisere langt frem i tid og vurdere våre tjenester i relevans til samfunnet.

Vil denne tenkingen kunne forankre seg i hvordan vi jobber? Er alle inkludert? Blir det konkrete handlingsplaner og reel vilje til å utvikle kommunen i en ny retning?

torsdag 23. august 2018

Alt ordner seg - alltid


Jeg har hatt gleden av å jobbe som kommunalsjef kultur- og idrett i Odda kommune siden mai 2015. I denne perioden har jeg aktivt jobbet med noen prinsipper:
  • Digitalisere kulturlivet
  • Gjøre kultur mer synlig 
  • Skape mer mangfold 
  • Nye tanker skal prøves
  • Brukeren i fokus 
  • Barn- og unge først 
  • Fortettet kvalitet i sentrum 
  • Målbare mål
Jeg har lyst til å utdype disse punktene en del. 

tirsdag 21. august 2018

Hva nå Odda?

Odda kommune har en lang historie. Mye har skjedd. Det er lett å snakke om historie. Men det jeg særlig lærte av Frank Aarebrot er hvordan vi bedre forstår historien når vi ser den i et prospektivt perspektiv. "Hva var årsaken til at dette kunne skje? Hva var rammene og forutsetningene? Hvilket problem løste den nye løsningen?".

På denne måten kan vi både forstå at de historiske fakta oppsto. Det prospektive forklarer hvorfor det som skjedde ble slik. Fra den gang til da. Hva med nå til fremtiden?

Et prospektivt perspektiv fra øyeblikket kan fortelle oss hvilke løsninger vi er klare for og hva vi kan se for oss skjer i fremtiden.

Hvilke historier vil vi fortelle turister? Hvilke historier vil vi fortelle barnebarn? Hvilket omdømme vil vi ha? Hvordan utvikles Odda-samfunnet? Hva gjør vi?

For å klare å tenke fremover må vi være villige til å tenke kritisk om våre egne holdninger og tanker. Dette foredraget peker på hva intektualitet innebærer. Å være villig til å kaste kunnskap, fakta, holdninger og egen kultur. Og på den måten undersøke om det vi faktisk mener er sant nok.



Når vi høsten 2017 skulle redusere og kanskje redde kommuneøkonomien i Odda måtte vi se nærmere på hva som faktisk skaper det rike kulturlivet.

Er det rikt? Nja. Det er mye av det samme, men lite mangfold.

Er det kulturliv? Ja - det er aktiviteter som folk driver med, men det er lite nyskaping. Man synger andres sanger. Danser de samme dansene. Leser andres bøker og forteller historier om det som har skjedd.

Er rikt kulturliv det samme som kvalitet? Nei. Det er ikke nødvendigvis god kvalitet i alt som skjer. Med respekt å melde. Litteratursymposiet og Hardanger musikkfestival står for tidvis svært høy kvalitet på innhold, men tidvis elendige produksjoner.

Vi har et kinotilbud, men det er ikke ikke bredt og gjennomarbeidet. Har vi en god kulturskole? Nei. Vi har kun en musikkskole. Ikke visuell kunst, dans, drama, foto, video, programmering, nysirkus osv.

Idrettsmiljøet har fått gode anlegg. Se på skianlegget i Røldal, lyseløypene og løypenettet på vinterstid. Se på turløypene på sommertid. Merking, bruer og tilgjengeligheten er veldig bra.

Kulturscener? Elendig. Odda kulturhus - det som alle kaller en kino - er elendig utstyrt. Dårlige seter. Dårlig lyd. Dårlig lys. Dårlig logistikk. Dårlig produksjoner. Dårlig ventilasjon. Dårlig sikkerhet.

Hva annet har vi? Iris scene driver godt. God lyd, lys og produksjoner i sin sjanger. Hvor mange er det plass til? 250? Utover denne scenen har vi ingen gode kulturscener i Odda kommune. Ikke før kommunen vurderer et kulturhus der det alltid har ligget og alltid bør være: På rådhuset.

Bibliotek, kino, og storsal med over 480 seter. Alt ligger tilrette for at dette skal være et kulturhus, men det har forfalt. Ingen produksjoner å snakke om. Ingen kultur for å bruke det. Mest nedsnakk. lite blikk for potensiale.

Så hva gjør du da Odda? Du har et kulturhus, men kaller det kino. Du har et kulturhus, men bruker det ikke. Du har et kulturhus, men utvikler det ikke. Du har et kulturhus, men vedlikeholder ikke. Du har et kulturhus, men tar ikke vare på det. Du har et kulturhus, men vil heller at Lindehuset skal bli pusset opp for milioner og bli et kulturhus. Tror du virkelig at folk vil gå mann av huse fordi man bruker mangfoldig 10-talls milioner på nytt kulturhus?

Her er det muligheter. Hva nå Odda?
  

torsdag 31. mai 2018

Trenger vi kulturloven?


Jeg har den siste perioden lest meg grundig opp på grunnlaget for kulturloven, none av dens  likesinnede og bakhistorien. Årsaken er Norsk kulturforums landskonferanse og det faktum at jeg skulle lede en politisk debatt med tema: trenger vi kulturloven?

Noen dager før debatten publisert NOKU sin rapport om kulturloven. Her er det et utvalg NOKU medlemmer som har gått grundig igjennom bakgrunnen for loven, selve loven. Vi finner underdokumentasjon og veiledningshefter som NOKU utarbeidet i sammen med KS, men kanskje det vikyogste er de faglige vurderingene og drøftningene:
Er denne loven like aktuell i dag?
Er det dette vi trenger?

Om ikke: Hva trenger vi i dag?