"Dersom kulturhus er løsningen - hva er problemet?". Med dette spørsmålet entert jeg jobben som kultursjef i Mo I Rana. Der hadde noen av de politiske partiene funnet ut at de skulle bygge kulturhus og trengte en prosess.
Denne prosessen hadde pågått i over 40 år og det forelå over 20 forslag til løsning. hvorfor var ingenting bygget?
For det første handler dette om behov, definisjoner, kommunalt ansvar og publikumsutvikling. Jeg vil nevne noen punkter:
Et kulturhus kan være mange ting. Det viktigste er å skille mellom:
- allaktivitet for amatørkulturen
- produksjonshus for semiproffe
- vertskap for proffe produksjoner
De lokale kulturaktive musikerne, danserne, malerne, sangerne og teatergruppene skal betale dette bygget med sine skattepenger. Hva skal de få tilbake? En konsertsal? Eller aktivitetshus med kostnader de kan bli inspirert av?
Et aktivitetshus skiller seg fra et rent konserthus. Det kan f.eks. i noen kommuner være mer behov for et ordentlig godt allaktivitetshus og ikke "kulturhus" som i betydningen et konserthus. Når f.eks. privat sektor allerede har investert i konferansehotell, lokale teaterscener og private konsertscener må en vurdere hva et felleskap som kommune skal bygge.
Det er veldig viktig å gjennomføre en grundig analyse av alle kulturarenaer. Privat, kommunale, lokale, regionale og stiftelser. Alt fra kirkerom, bålplasser, fraflyttede skolebygg, konferansesaler og lokalpub`en med scene. En slik kartleggingen forteller hva man har. Er det noe som mangler? Hvorfor? Hvem? osv.
Tekniske løsninger for lyd er sentralt. Alle kor og korps leter etter akustisk rom med god klang for sin musikalske fremføring. Det samme gjelder klassiske grupperinger som organister (de jobber i kirkene deres), kammermusikere, strykere og dirigenter. Alle disse bør bli kjent med elektroakustiske rom. Dette endrer premissen for sambruk av lokaler.
Amatørkulturen i et kulturhus må være mangfoldig. I dag skal et hus favne eSport arrangementer for ungdommer like gjerne som konserter med dans, sang og storband, klassisk musikk, EDM, folkemusikk og rock. Også skal det være plass til kunst - malerier, tegninger, vev, keramikk, stein, mur, trær og alt annet som kunstnere finner på. Hva med Yoga? Hva med småscener? Uteområdet? Scener?
Samlokalisering av andre kommunale tjenester skjer for å sikre husleieinntekter. Det er rasjonelt, men da blir huset likt det man allerede har. Et nytt hus bør handle først og fremst og å skape attraktive møteplasser for innbyggerne i fremtiden. Kan man se for seg en sal for religiøse møter? Konfirmasjon, vielser og bisettelse? Biblioteket blir selvsagt, men hva med ungdomsklubben? Skal ikke et kulturhus bygges for fremtidige generasjoner? Og hva ønsker de seg?
Involvering. Reel involvering av alle brukergrupper er sentralt i arbeidet. og man bygger for fremtiden. Hva slags behov har eldre om 10, 20, 30 og 40 år? Kan man bygge for dette? Og hva skulle det innebære?
Hvor lenge varer et kulturhus? Allerede etter 3 år kommer teknisk vedlikeholdsbehov. Så kommer bygningsmessige tilpassinger etter 5 år og deretter fortsetter det med justeringer på fasade, interiør og generell slitasje ved bruk. Det koster å ha et hus som brukes. Og det skal være verdt pengene.
Kompetanse i organisasjonen. Noen kommuner tro man har nok ressurser på kulturfeltet til å bemanne kulturhuset når det står ferdig. Slik er det ikke. Det er ikke stillingsbrøken som avgjør, men kompetansen. Lys, lyd, marked, logistikk, promo, profil, økonomi, nettverk, programmering, administrasjon, ledelse, utvikling, samarbeid frivillige, private, politisk, styre... Dette krever mer enn kulturskole, bibliotek og tildeling av midler etter søknad. Dere skal utvikle samfunnet og styrke identitet og bolyst. Ikke gamble på kompetansebehovet.
Skolestruktur henger sammen med kulturhus. Da er det viktig å huske på at Skolebygg, i alle år, har blitt benyttet som aktivitetshus for lokalsamfunnet. Det betyr at skolekretsen opplever og erfarer at skolebygget er et lokalt samlingshus, aktivitetshus, kulturhus. Det er ofte her lokalkulturen utfolder seg og da knyttes identitet og samhold til dette bygget.
Lokaliseringsdebatten tar alltid masse tid. Alle har et forhold til sitt sted og ønsker prioriteringer der de bor. Da er det viktig å skille mellom individuell identitet og felles opplevelser. Ved å gjøre en kulturanalyse vil man kartlegge aktiviteter, ambisjoner, tradisjoner og inovasjonsnivå for de enkelte lokalsamfunn. På dette grunnlagt kan man gjøre kulturelle tiltak som stimulerer aktiviteter i og mellom identitetsmiljøene. Godt kulturarbeid med tiltaksmidler øremerking kan gjøre en enorm forskjell etter 1 - 2 år.
Til slutt vil jeg nevne behovet for å samarbeide med lokale, regionale og nasjonale produsenter. Dette er alt fra Gudrun Hagen til Riksteateret og Carpe Diem sitt management. Alle disse skal kunne velge ditt nye kulturhus. Hva ser de for seg? Kan dette bygget bli litt deres?
Jeg gleder meg til å hjelpe til i slike prosesser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar