Skal kulturskolen bli en skole - eller omvendt?

Rammeplanarbeidet utfordre fagplantenkningen. 

Skal kulturskolen bli en skole, eller skal skolen lære noe av kulturskolen? Grunnskolen stårforan en reform. Nå vil Kulturskolen skape sin egen rammeplan. Spørsmålet er om kulturskolen - gjennom sitt påbegynte rammeplanarbeid - går i riktig retning: Inn i fremtiden!

Jeg var invitert til å delta i paneldebatten under kulturskoledagene i Bergen. Debatten skulle ta for seg fire sentral overordnede spørsmål og i panelet fant du skoleeiere på ulike nivå. Ordfører Øyvind Oddekalv, varaordfører Odda kommune Linda Haugland Jondahl, kommunalsjef kultur- og velferd Heidi Hesselberg Løken, Lubna Jaffery fra Arbeiderpartiet og meg - kultursjefen.

Panelet fikk dette i forkant:

1. Hvordan kan kulturskolen i større grad bli et lokalt kommunalt ressurssenter?
2. Hva skal til for at kulturskolen i større grad regnes med i kommunens totale skoletilbud?
3. Hvilke forventninger har dere til kulturskoletilsatte og til utvikling av skoleslaget?

4. Utifra ditt svar på spørsmål 3: Hvordan kan skoleeier bidra?

Jeg syns ikke dette var så enkelt.

1: Hvordan kan kulturskolen i større grad bli et lokalt kommunalt ressurssenter?
Kulturskolen er kommunalt, men mitt ansvar som kultursjef er å skape balanse mellom det kommunale, private og det frivillige. På det grunnlaget skal kulturskolen være en del av tilbudet, men slik vi kjenner kulturskoler er de IKKE HOMOGENE.

Det er stor forskjell på kulturskoler over hele landet.

En kulturskole i en liten kommune har ikke tilgang til de samme lærerkreftene som en kulturskole i f.eks. Bergen. Det betyr at Bergen kulturskole kan innta en annen posisjon i kulturlivet enn enn f.eks. kulturskolen i Odda. På dette grunnlaget vil en lokalpolitiker i Bergen tenke annerledes enn en fra Odda. En lokalpolitiker med industribakgrunn vil ikke tenke likt om kulturskole som en lokalpolitiker som har pedagogiskutdanning (og to pedagoger tenker heller ikke nødvendigvis likt).

Det ble fem debattanter med fem sannheter.

Hva hadde skjedd om spørsmålet var: Hvordan ser dere for dere at din kulturskole kan bedre sin posisjon i din kommunen?

Jeg antar at kulturskolerådet ønsker at kulturskolene skal være en del av de lokale kulturhusene, men mange kommuner ha ikke kulturhus. Med andre ord tenker jeg at man må skape et kulturelt nav i kommunen hvor Kulturskolen er samlokalisert med en rekke andre funksjoner. Da kan kulturskolen bli en del av det kommunale ressurssenteret innen kultur.

2: Hva skal til for at kulturskolen i større grad regnes med i kommunens totale skoletilbud?
Til spørsmål to ble jeg i stuss. Ønsker jeg at kulturskolen skal bli en del av skolen? Jeg syns vi har nok skole. Jeg syns kulturskolen skulle representere noe annet. Noe frivillig. Noe som ikke er skolsk.

Derfor spilte jeg inn noen visjoner:

Grunnskolen har fem ferdigheter: Lese, skrive, muntlig, regne og digitale ferdigheter.

Jeg pekte på at kulturskolen IKKE har tatt posisjon i skoledebatten og sagt at VI - kulturen - omfavner den digitale ferdigheter og sier at dette er dokumentasjon og synliggjøring av nettopp det vi står for: Skapende virksomhet.

Så: Ludvigsenutvalget tar til orde for å endre disse fem - fra ferdigheter til kompetanser.

La meg analysere litt: De tre første er egentlig kun en - språklig ferdighet. Da er vi tilbake til at elever i dag skal komme ut av skolen med tre ferdigheter.

Da mangler mennesket tre sentral ferdigheter: Auditiv, visuell og kroppslig (kroppspråk, dans, balanse, bevegelse osv.)

Dette er de ferdigheten som kulturskoler burde tuftes på. Da blir kulturskolen visjonær og ikke minst: Interessant som del av fremtidens skole.

3: Hvilke forventninger har dere til kulturskoletilsatte og til utvikling av skoleslaget?
Til dette spørsmålet - forventninger til de tilsatte - har jeg tre perspektiver:

Først en generell del: Oppdag elevens verden, gjør mer av det du brenner for, men husk å gå ut av komfortsonen.

A: Lærerens egenutvikling er helt sentralt. Lærere må komme seg videre fra egne studievaner. Lære seg noe nytt. Utøve nysgjerrighet. Båse sammen emd kolleger, men også sammen med elevene. De unge har en verden av kulturopplevelser som de kan dele - du er den som skal lytte på dem. Vis at du også er søkende og nysgjerrig på noe nytt - og din elev inspirerer deg - det vokser du og elevene på.

B: Utøvende pedagogikk. Spill, skap, form, utforsk sammen med elevene. Helst uten noter. La det være en dialog uten manus. Bruk heller opptaker eller video til å notere det dere skaper. I noen tilfeller kan man evt. bruke noter, men da kommer det som et behov - ikke som en betingelse.

Også mener jeg at alle kulturskolelærere bør ha 30% utøvende del i stillingen sin. Konsertering sammen, med elever, sammen med andre kolleger, delta i prosjekter, skape prosjekter, sammen med frivillige, sammen med proffer.

C: Gjør din leder god. Del det du lager, tenker, skaper, utvikler, utforsker. Vise det. Vær pedagogisk synlig for kolleger. Dersom læring for både elever og lærere er i fokus hos kollegiet blir kulturskolen  en lærende organisasjon. Det må den være fordi kultur er endring - ikke museum!

4: Hvordan kan skoleeier bidra? 
Den ene paneldeltageren sa det veldig klart: Skape HANDLINGSROM! Skoleeiere skal lage handlingsrom for å skape.

Handlingsrom til å utøve. Handlingsrom til å lytte på eleven. Handlingsrom til å skape kultur, utøve kultur, dele kultur.

Mot slutten
Mot slutten av debatten spilte jeg inn et par tema som IKKE ble tatt opp:

Privat sektor ble ikke nevnt. I store byer er det mange med privat praksis, samt musikkskoler organisert gjennom musikkbutikker som bl.a. 4Sound. Muno er også en stor aktør.

Digital sektor ble ikke nevnt (online kurs, en-til-en-tilbud med video). Berklee College Of Music har et bredt tilbud online. Debattene om kulturskole bærer dessverre preg av at vi er beskyttet. Det er vi ikke, men kanskje rammeplanen er et forsøk på å skape vern?

Vi diskuterte heller ikke læring i det 20-århundre: Hvem er elevenes lærer og forbilde? Tradisjonelt er dette mesteren, men i dag er dette bildet mye mer fragmentert. Jeg traff Sugata Mitra i Oslo juni 2013. Hans forskning på eltet om elevdrevet undervisning viser potensialet i å utvikle sosialkonstruktivistisk- og connectivistisk læringsmetoder. Etter at han hadde hørt mitt foredrag og gamification spurte han: "How do you involve collegues and parents?". Denne bloggen er en del av det svaret - jeg deler!

Epilog
Debatt ble det ikke. Heller kanskje ikke en dialog. Årsaken til det er for meg klar: Rammeplanenes kapittel 1 og 2 mangler faglig ambisjon og visjon. Den bærer preg av å være en organisatorisk posisjoneringsprosjekt. Uten tenner blir det suppe til middag.  

Faggruppene er nå inne i spennende prosesser. De skal utvikle den faglige rammeplandelen. Men når ikke deres prosesser kan følges på nett gjennom referater, blogger, samskrivingsdokumenter eller webinarer blir ikke denne prosessen så transparent som den kunne vært.

Ludvigsen utvalget blogget hele prosessen. Man kunne følge prosessene i arbeidet. Det var et klokt valg.

Dette handler ikke om å finne en løsning. Det handler om å få en faglig refleksjon inn i organisasjonen Kulturskoler. Dessverre mangler rammeplanen visjon for kulturskolens posisjon i fremtidens læring. Det kan vi i Odda gjøre noe med. Det er nettopp derfor jeg gleder meg til å starte arbeidet i Odda. Vi kan utvikle en plan for vår kulturskole som har både en klar visjon og kraftfulle ambisjoner.