onsdag 24. oktober 2018

Elektroakustisk anlegg og kulturhus


I Rana kommune har kulturlivet jaktet på et godt akustisk rom for konserter i alle år. Hvertfall så godt jeg klarer å se det har de lett etter kulturhus siden 1985. Men allerede før dette må det ha vært et behov for større samlingshus. Det resulterte i at Samfunnshuset ble planlagt og bygd. 1. desember 1973 sto det ferdig.

Fungerte dette lokalet optimalt for behovene? Ble det utviklet og drevet som et helhetlig kultur og samfunnshus?

Bakgrunn
Hovedsalen i samfunnshuset benyttes i dag i all hovedsak til kinovisning. Salen besøkes noen ganger gjennom året av Riksteateret. Nå hører vi at Riksteateret også skal benytte hovedscenen på Nordland teater.

Pop, rock, hiphop, EDM er musikk stiler som oppleves best med forsterket lydanlegg. En elgitar har ikke så mye egenlyd. Derfor forsterkes den lyden.

En visesanger med nylonstreng gitar skaper egenlyd. Denne lyden klinger akustisk i et rom og blir slik jeg ser det akustisk musikk. Det samme gjelder et kammerorkester med strykere. Korps med blåsere. En klaversolist på flygel. Eller et kor.

Alle disse ensemblene, eller musikkstilene trenger et rom hvor den fysiske akustikken bærer lyden ut til lytteren. ved å sitte i et akustisk rom får publikum en akustisk opplevelse og dette er noe annet enn en forsterket konsert med lydanlegg og mikrofoner.

Den store salen i Samfunnshuset har kun 0,8 sekunder etterklang. Dette er så lite av man sier det er et tørt rom. Dermed kan man lett forsterke lyden med mikrofoner, forsterker og høytalere. Da blir lyden av instrumentene forsterket og dette spilles høyere og sendes ut i rommet.

onsdag 10. oktober 2018

Kultursjef for Rana sine innbyggere


Ranano.no med kulturjournalist Hedda Hiller intervjuet meg (kultursjef Lage Thune Myrberget) sist søndag. Intervjuet ligger bak betalingsmuren og Rana No fortjener lesere 
Jeg vil likevel drodle litt her over noen av de temaene som jeg snakker om i intervjuet: Samskaping, skaperkraft og kulturens betydning for identitet.
Ulike kulturaktiviteter skaper samhold blant folk. Både for de som fremfører eller viser frem og de som kommer og ser, hører, opplever. Dette kan like godt være fotball, motorsport, dans og konserter. Alt er kultur. Og der kultur skapes utvikles identitet.
Den unike kulturen skaper sterk identitet. Festivaler som Vinterlys, Smeltedigelen og Verket er sterke indikatorer på minner, opplevelser som folk i Rana deler felles. Da blir disse festivalene mer enn kultur. De blir en del av stedets identitet.
Et veldig godt eksempel jeg er blitt kjent med siden jeg kom hit til Rana er Havmann. Først motstand. Mye motstand. I dag elsket. Hyllet og feiret. Hva skjedde? Når ble kampene mot til seier for kjærlighet? Kunne kunstneren planlagt dette? Eller skapte Ranaværingen det selv? Samskapt takknemlighet og stolthet?
Dette er et strålende bevis på at man må kjempe for sin identitet. Være villig til å gi avkall på sitt ståsted og mening. Være villig til å finne seg sjæl etter en smule endring. På den måten bygger Rana sin nye identitet på både gammel kultur og ny erkjennelse!
Skaperkraft er sentralt for mitt syn på kulturen. Derfor ønsker jeg å stimulerer til dette. Det unike. Oppdage det sære. Smale. Rare. Nye. Uforståelige. Annerledes. Snålt. Underlige. Vi trenger å møte uttrykk. Få inntrykk. Diskutere og dele tanker og meninger så kunsten og kulturen kan skape et avtrykk!
Vi trenger det vi ikke forstår - så vi kan prøve å forstå den som prøver å forstå. Slik sett er det mye kultur knyttet til sammenslåingen av Stålkameratene og Mo Il. Men tenk: Tenk om det nye laget rykker opp i ligaen og vinner? Er vi da klare for å kalle laget for Havmann?
Det gamle går ut på dato om du ikke holder liv i det. Derfor passer sjelden gammel kultur for den nye generasjonen. Kultur er ferskvare for de unge. De unge må finne og skape sin egen kultur. For de unge må få skape sitt. Bestemme sjøl. Finne sine helter og forbilder. Og vi skal gi dem godt med plass for det.
De som er eldre eier sin egen gamle kultur. Minner og opplevelser fra et langt liv. Vi som jobber med dem må være nysgjerrige og høre etter hva de faktisk ønsker seg. Så skal vi heie på dem, men også utfordre dem. De vet hva de liker, husker og kjenner. Det er trygt. Men de kan også bli glad i ei ny ung sangjente fra Fauske. Og så liker de plutselig både Hanne Krogh og Christel Alsos. Kultur utvikler seg. Og reisen blir vår identitet.
Samskaping og skaperkraft handler om å være nysgjerrige sammen. Det var det som skapte industristedet Mo i Rana i 1946. Samskaping har vært med på å skape den flotte byen og kommunen vi har i dag. Nå skal kulturarbeid vårt være med å legge tilrette for Rana 2030 og 2040. Skaperkraften skal fyres opp. Hvem blir med?

søndag 7. oktober 2018

Plutselig var jeg i Rana

Foto av Roger Marthinsen
Livet går sin gang. Den 1. september 2018 avsluttet jeg som kommunalsjef kultur- og idrett i Odda og startet opp som kultursjef i Rana den 24. september.

Jeg skal utdype mer om hvordan jeg tilnærmer meg jobben senere, men Ranano.no lagde før helgen et intervju med meg. Eller rettere: Journalist Hedda Hiller lot meg snakke og hun klarte å samle trådene. Så her er det betraktninger, minner, tanker, oppgaver og muligheter om hverandre.

Temaene var mange og her har jeg lagt inn noen linker til relevante filmer, og nettsider som forklarer eller utdyper tankene mine for kutur i Rana. Takk til Hedda Hiller for godt arbeid, samt Ranano.no for at jeg får benytte teksten på denne måten. Følg dem gjerne på www.ranano.no.