Elektroakustisk anlegg og kulturhus

I Rana kommune har kulturlivet jaktet på et godt akustisk rom for konserter i alle år. Hvertfall så godt jeg klarer å se det har de lett etter kulturhus siden 1985. Men allerede før dette må det ha vært et behov for større samlingshus. Det resulterte i at Samfunnshuset ble planlagt og bygd. 1. desember 1973 sto det ferdig.

Fungerte dette lokalet optimalt for behovene? Ble det utviklet og drevet som et helhetlig kultur og samfunnshus?

Bakgrunn
Hovedsalen i samfunnshuset benyttes i dag i all hovedsak til kinovisning. Salen besøkes noen ganger gjennom året av Riksteateret. Nå hører vi at Riksteateret også skal benytte hovedscenen på Nordland teater.

Pop, rock, hiphop, EDM er musikk stiler som oppleves best med forsterket lydanlegg. En elgitar har ikke så mye egenlyd. Derfor forsterkes den lyden.

En visesanger med nylonstreng gitar skaper egenlyd. Denne lyden klinger akustisk i et rom og blir slik jeg ser det akustisk musikk. Det samme gjelder et kammerorkester med strykere. Korps med blåsere. En klaversolist på flygel. Eller et kor.

Alle disse ensemblene, eller musikkstilene trenger et rom hvor den fysiske akustikken bærer lyden ut til lytteren. ved å sitte i et akustisk rom får publikum en akustisk opplevelse og dette er noe annet enn en forsterket konsert med lydanlegg og mikrofoner.

Den store salen i Samfunnshuset har kun 0,8 sekunder etterklang. Dette er så lite av man sier det er et tørt rom. Dermed kan man lett forsterke lyden med mikrofoner, forsterker og høytalere. Da blir lyden av instrumentene forsterket og dette spilles høyere og sendes ut i rommet.



Rana har ikke hatt noe godt akustisk rom. Den gangen samfunnshuset ble bygd var det mest korps og kor som ville spille konserter. Storsalen fungerte ikke. Dette opplevdes tungt for lokale musikere å spille sammen i salen og publikum fikk kun oppleve dårlig akustikk eller forsterket lyd. 

Dersom de akustiske ensemblene og stilartene spilte i en kirke ville de oppleve en mye lenger klang. Dette oppleves letter. Både musikere og publikum får en mer naturlig klang og trives med sine roller.

Dette er årsaken til at de fleste kulturpersonligheter i Rana, med rette, har lett etter et kulturhus. Inneforstått at dette skal løse behovet for et akustisk rom for opplevelser av konserter med akustisk musikk.

Mine erfaringer
Høsten 2016 ble jeg invitert opp til Fosnavåg kulturhus. Her holdt jeg workshop i sosiale medier og digital strategi for kulturhus. I samme slengen fikk jeg en omvisning på bygget. Huset var ferdigstilt oktober 2014 og hadde en unik løsning, som ingen andre i landet hadde.

Elektro akustisk anlegg.

Vi sto midt i salen og snakket sammen. Det var tørr og tett lyd. Så trykkes det på en knapp og vips er vi i en kirke. Eller en grotte. Eller en konsertsal. Eller en viseklubb.

Det var ikke bare klang som ble lagt på stemmene våre. Det var hele den akustiske opplevelsen av rommet som endret seg. Årsaken var et mengde små høyttalere og mikrofoner som var plassert rundt om i tak, vegger og gulv.

Dette ga en unik opplevelse av 3-dimensjonal lyd i hele rommet. Det var ikke klang på en lyd foran ved scenen som forsterkes og sendes bakover i salen til oss. Det var klangen av stemmer i rommet som omgikk oss - på alle kanter.

To år senere er jeg på en låve i Rosendal. Leif Ove Andsnes skal dagen etter ha konsert på et av låvens to Steinway flygler. Rommet er tørt og samtalen med Reidar Nedrebø oppleves nært. Så trykkes det på en tast og vips: Konsertsal. Stemmene våre lever i et rom. Vi er omgitt av et elektro akustisk rom som egner seg perfekt til musikken Andsnes og hans venner skal by på under kammermusikkfestivalen.

Rapport
Norconsult utarbeidet en rapport for Rana kommune høsten 2018. Den skulle se nærmere på de sceniske og akustiske forholdene i Samfunnshusets hovedsal.

Rapporten peker på at de sceniske forholdene er gode for gjestespill, men mangler fasiliteter for å gjøre effektive egenproduksjoner.

Som akustisk konsertlokale egner salen seg godt til forsterket musikk, men dårlig til akustiske musikk. Det betyr at kor, korps, kammermusikk, opera, jazz, storband og visesang ikke egner seg.

Så kommer rapporten med tiltak. Det sceniske og publikumsmessige kan utbedres for en slump penger. Det samme er tilfelle for akustiske forhold.

Løsningen det pekes på er elektroakustisk anlegg.

Vil du lese rapporten? Her er link.

Tanker
Dette endrer premissene for å tenke fysiske rom. Når vi snakker om hva som egner seg for konserter er det med snakk om å avtemme rommet til å være tørt nok. Så kan man simulere de akustiske forhold man ønsker.

Jeg fikk i forrige uke besøke Lørenskog hus. Dette flotte kulturhuset stor ferdig i 2012 og allerede fra starten var det klart at bygget ikke hadde fått riktig akustikk.

Det var planlagt 1,7 sekunder klang. Ganske perfekt for korps og kor, men lokalene hadde en konstruksjonsfeil og etterklangen var kun 0,77 sekunder.

Alle klagde.

Løsningen ble et elektroakustisk anlegg. I dag er alle fornøyde. Store stjerner. Lokale helter. Huseier. politikere. Alle er fornøyde.

Rana
Da jeg startet i jobben var det allerede bestilt en rapport vedrørende akustikken i storsalen på Samfunnshuset. Men i tillegg til test av akustikk var det også en forslag om tiltak: Elektro akustisk anlegg.

Salen i Rana har 0,8 sekunders etterklang. Dette er tørt. Det oppleves tungt. Og de som spiller der ønsker seg forsterkning. nøyaktig slik det har vært i alle år.

Vi har i alle år lett etter et annet bygg. Eller vi ønsker å bygge en konsertsal i et nytt kulturhus. Nå er premissene endret.

Ved å installere slikt akustisk anlegg kan vi få den konsertsalen vi har trengt siden 1973. Nå skal nemlig politikerne ta stilling til hva vi gjør. Men det er like gjerne alle dere som driver med akutsik musikk i Rana som må på banen.

Dette må vi vurdere av to hensyn:
1: Flere kulturelle sjangere og mangfold i tilbudet.       
2: Optimale forhold for lokale kor, korps, orkester, oppsetninger, sangere, klassiske musikere, skuespillere.

Vi kan sitte med en løsning på storstue for kultur før vi veit ordet av det. Er vi klar for det?

Kino
I dag er det kinodrift i storsalen. Det er også kinodrift i lillesalen. Det vil alltid være kinotilbud i Rana. Hver eneste dag. Men vi skal også ha kulturtilbud. Tenk om vi kan få 40 nye forestillinger og kulturopplevelser som vi ikke hadde før? Det vil bety at vi har 313 dager med kinovisning i samme sal. De 40 dagene det er kultur i storsalen er det også kino i lillesalen.

Kulturscene
Vi har ikke drevet Samfunnshuset som kulturhus. Vi har drevet det som kino. Og vi har en meget god kino. Men kinoen har en sal som er for liten, og en sal som er for stor. I den nye kinostrukturen er det foreslått tre saler. Da er størrelsen 120 - 240 seter. Det finnes også andre løsninger.

Skal vi ha en kulturscene med et mangfoldig innhold? Ønsker vi Nordnorsk symfoniorkester på besøk? Ønsker vi oss klassiske tenorer? Vil vi ha forsvarsmusikken i Harstad på besøk? Luftforsvarets musikkorps? Norsk kammerkor? Operaens kor og orkester? Håvard Gimse? Solveig Kringlebotn? Alle Riksteaterets forestillinger?

Egne kor og korps. Sangere. Pianister. Skal vi sette opp egne musikaler? Skal vi lage forestillinger? Skal vi skape en storstue? Skal vi bli det naturlige stoppestedet på veg mot Bodø?

Eller skal vi sitte i en akustisk skyggedal?

Et fremtidig kulturhus skal fylles med innhold og publikum. Det publikummet kommer ikke av seg selv. Det må utvikles. Og det tar tid.

Vi skal igang med en kulturarenaplan vinteren 2019. Den vil kartlegge alt av kulturarenaer i Rana kommune. Da vil vi se hva so finnes og hva som ikke finnes.

Dersom det ikke finnes et akustisk rom for akustisk musikk har politikerne en mulighet. De kan beslutte at vi skal utvikle publikum og ta i bruk egne arenaer på en bredere og mer samfunnsnyttig måte. Jeg tror det er gode muligheter i Rana.