Høringsutkast musikk - på alle språk

Her er høringsutkast til fagplan for musikk fra kulturskolerådets rammeplan i kulturskoler (jan. 2016). I vår kulturskole (Odda kommune) har vi lærere fra ulike kulturer. Derfor legger jeg alt ut på blogg. Da kan du enkelt oversette dette til hvilket språk du vil. Bruk funksjonaliteten i høyre felt på denne bloggen. Lykke til med lesningen - kjør debatt :-)

(Denne teksten er hentet fra høringsutkast fra Kulturskolerådet om rammeplan for musikkfaget. Du finner hele høringsutkastet på denne linken - dog på norsk)



Fagplan - høringsutkast - musikk

Musikk i kulturskolen

Kjernen i kulturskolens musikkopplæring er instrumentalvokalopplæringen, samspillaktivitetene og konsertene, basert på en langsiktig motorisk, teknisk og uttrykksmessig trening, og i et vidt sjangerspenn.

Det utøvende musikkfaget har solide metodiske tradisjoner for opplæring innen stryke- og blåseinstrumenter, strengeinstrumenter, klaver og sang, folkemusikk-instrumenter og bandinstrumenter, og en høyt kvalifisert lærerprofesjon. Slik blir musikktilbudet en viktig underskog både for høyere musikkutdanning, for lokalt/regionalt musikkliv og for profesjonell musikkutøving.

Musikktilbudet skal bygge på breddeopplæring, sørge for at alle elever får utnyttet sitt spillepotensiale så langt som overhode mulig, og fange opp de elevene som viser særskilte forutsetninger og vil inn på en senere profesjonsutdanning.

Læringssynet tilsier at alle unge har et iboende potensial for sang og spill; opplæringen er talentutvikling fra første stund. Viktige handlinger er å utøve, formidle, lytte, reflektere og skape. Det er en intensjon å gjøre elevene til aktive og medvirkende deltakere i sine læringsprosesser. Kjerneprogrammet, Fordypningsprogrammet og Grunnprogrammet vil til sammen sørge for at elevene får tilgang til det brede og fordypende spektret ved musikkfaget.

Musikk nå og i framtid

Musikkelevene skal være framtidas musikkutøvere, musikkpedagoger, musikkskapere og publikummere. Musikkopplæringen gir gode betingelser for denne utfoldelsen, ved å gi elevene kunnskaper og erfaringer som de kan ha glede av gjennom hele livsløpet.

Musikkutøving er utover sin kunstneriske egenverdi en kilde til mestring, selvinnsikt, selvuttrykk, erkjennelse, undring, oppdagelse og samhandling.

De unge kommer til å leve i et samfunn som blir mer og mer globalisert. Kulturskolens musikkopplæring må bidra til å utvikle en kompetanse som gjør det mulig for dem å rustes til dette; bli verdibevisste, ansvarsbevisste, utvikle personlige uttrykk og innlevelsesevne. Ensemblene bidrar til å realisere det; til å lære og møte individfokus, forventningspress, krav om «iscenesetting» av seg selv. Her forenes solospill og lagspill, likeverdige musikere lytter til hverandre, resultatet avhenger av alle.

I dag er forståelsen av kultur og samfunn influert av inntrykk fra hele verden. Uttrykk, innhold og formidlingsformer er preget av stort mangfold relatert til musikksjangre, etnisitet og tradisjon.

Dette åpner for en ny forståelse av hva musikk kan være som kulturell møteplass og som kunstnerisk uttrykk. Musikkopplæringen står altså i et spenningsfelt mellom fortid, nåtid og fremtid. Den skal gjenspeile mangfoldet og samfunnets dynamikk, samtidig skal den ivareta historie og tradisjoner.

En moderne forståelse av det utøvende feltet tilsier et musikkollegium som representerer både en klassisk, tolkningsbasert musikktradisjon og en muntlig, imitasjonsbasert tradisjon, som deler, utveksler og tar med det beste fra begge.

Det tilsier videre et kollegium som lar de unge konstruere sitt jeg i flerkunstneriske uttrykk, ta sitt instrument med inn i nye kombinasjoner av musikk, visuelle uttrykk, tekst, bevegelsesuttrykk og digitale media. Det vil i beste fall belyse kulturforståelse og ytringsfrihet, samtidig vil det gi et pulserende arbeidsmiljø.  

2. Faghjul

Illustrasjon

Faghjul – musikk som uttrykksmiddel

Modellen viser musikk som uttrykksmiddel. Den ytterste sirkelen viser fem overordnede handlinger i faget: utøve, formidle, lytte, reflektere og skape.

Den nest ytterste sirkelen viser en «verktøykasse» som rommer de aktivitetene en praktiserer for å gjøre musikken tilgjengelig for elevene.

Ved å dreie det ytterste hjulet, kan en få fram mindre opplagte kombinasjoner av handlinger og aktiviteter.

Musikkhjulet må forstås i lys av ulike kontekster opplæringen er en del av. Kultur- og situasjonskontekster er derfor plassert utenfor selve hjulet. I ulike kontekster vil det for eksempel utvikles ulike formidlingsformer, eller en tar i bruk ulike aktiviteter som svar på de ulike læringsmålene elevene til enhver tid arbeider mot.

Faghjulet kan hjelpe oss å se ulike sider ved musikkopplæringen. Det kan brukes til refleksjon i lærerteamet, eller når lærere planlegger undervisning.

3. Mål for musikkopplæringen

Gjennom arbeidet med musikk skal elevene  

• utvikle seg til selvstendige utøvere som har glede av musikk livet igjennom  
• bli aktive lyttere med et nært forhold til musikk  få bruke sitt læringspotensial fullt ut  
• utvikle evnen til samspill og samarbeid  oppleve mestringsglede og positiv selvutvikling  
• bli ressurspersoner som bidrar til et levende kulturliv.

4. Tre programmer

Kjerneprogrammet

Kjerneprogrammet omfatter kulturskolens langsiktige kjernevirksomhet og det er i dette programmet musikktilbudets hovedvirksomhet bør rettes. Programmet har åpent opptak for elever som ønsker å arbeide med musikk over tid, og er basert på progresjon og systematisk trening.

Innholdet i undervisningen skal bidra til å utvikle håndverksmessig og kunstnerisk kvalitet, selvstendighet og samspillsevne. Undervisning og veiledning er tilpasset den enkelte elev og foregår individuelt, i grupper og i ulike ensembler.

Kjerneprogrammet kan være rekrutterende og forberedende for elever som ønsker å gå videre til Fordypningsprogrammet. Det skal kunne forberede for videre musikkutdanning.

Opplæringen deles inn i fire faser som bygger på hverandre og sier noe om hvor langt eleven har kommet i faget:  

Fase 1: Begynnernivå  

Fase 2: Mellomnivå  

Fase 3: Høyere mellomnivå  

Fase 4: Viderekomment nivå

Forventningsnormer er normer for hva det er rimelig å forvente at elevene mestrer i løpet av de ulike fasene. De er nærmere spesifisert i læringsmål og skal gi retning og fokus til opplæringen. De tydeliggjør forventninger om kvalitet og progresjon.

En og samme elev kan likevel befinne seg på ulike nivåer når det gjelder musikkforståelse, teknikk, notelesning eller gehørutvikling. Elevens individuelle forutsetninger vil være bestemmende for progresjon og valg av innhold. Det er derfor ingen tidsplan knyttet til de ulike fasene, men en veiledende progresjon tilsier ett til fire år på hver fase.

Det vil være behov for lokale læreplaner som konkretiserer læringsmålene i delmål og faglig progresjon for ulike instrumentgrupper.

Det er vesentlig at lærer gjør seg kjent med elevens totale situasjon. Å vite om den samspilltreningen elever får utenom kulturskolen; i korps, skolekor, band, skoleorkestre og andre grupper, vil kunne ha konsekvenser for lærerens planlegging og for vektleggingen av ulike emner for ulike elever. Det gir læreren innsikt i elevens samlede arbeidsmengde og gjør det mulig å koordinere ulike fritidsaktiviteter. Kontakt på lærer/instruktørnivå anbefales.

Nøkkelkompetanser

Undervisningen i Kjerneprogrammet sentreres rundt 5 nøkkelkompetanser:

• Høre,
• Lese,
• Lage,
• Øve,
• Framføre.

De representerer et langsiktig læringssyn, i det de er nøkkelen til å lykkes i faget, uansett hvilket nivå eleven befinner seg på. De må ses i sammenheng.

Høre

Å kunne høre handler om å lytte, analysere, samhandle, samspille, imitere og improvisere med stemme, instrument og gjennom dans og bevegelse. Det dreier seg også om å transkribere musikk, lytte kritisk til eget spill og verdsette musikk.

Emner  

• Assosierende & reflekterende lytting  
• Auditiv analyse  
• Imitasjon og transkripsjon  
• Gehørspill  
• Improvisasjon  
• Transponering  
• Samspill

Lese

Å kunne lese dreier seg om å oppfatte, tolke og forstå musikalske grunnelementer som tegn, motiv, tema og formforløp, på basis av notasjon, for så å gjenskape dem. Gjennom gjenkjennelse og anvendelse av elementene, utvikler eleven forståelse for hvordan strukturer preger musikalske uttrykk. Prima vista-spill og hurtiginnstudering vil være en del av kompetansen.

Det enkelte lærerkollegium må diskutere spørsmålet om når dette skal inn i folkemusikk-/jazzopplæringen, der tradisjonsgrunnlaget skal ivaretas.

Emner  

• Notasjon & notelesning: Melodisk/ harmonisk/rytmisk  
• Absolutte og relative lesemetoder  
• Innstuderingsteknikker  
• Verkanalyse  
• Musikkhistorie  
• Musikkteori  
• Sjanger- og stilfortrolighet  
• Repertoarkunnskap

Lage

Å kunne lage innebærer arbeid i spennet fra intuitive improvisasjoner via komponering og låtskriving, til videreformidling av musikalske idéer i samspill og utvikling av kompetanse innen lyddesign, musikkteknologi og konsertproduksjon. Å beherske ulike former for notasjon og på ulike måter ta vare på egenkomponert musikk, står sentralt.

Emner  

• Improvisasjon  
• Komponering  
• Arrangering  
• Forming

Øve

Å kunne øve innebærer at eleven lærer å være sin egen lærer. Eleven må kunne planlegge og gjennomføre øving, bruke øvingsdagbok, repetere, lytte kritisk og gi seg selv konstruktiv feedback. Det handler om gode framgangsmåter.

Emner  

• Kroppsbevissthet, spillestilling og basistrening  
• Teknikkarbeid  
• Innstuderingsmetodikk  
• Mental trening  
• Øvestrategier  
• Selvledelse  
• Samspilløving og gruppeledelse

Framføre

Å kunne framføre innebærer arbeid med formidling, konsentrasjon, presentasjon, stressmestring, innspilling og konsertproduksjon. Det gjelder både solospill og framføring sammen band, korps, orkestre, kor, profesjonelle musikere og elever fra andre kunstformer.

Emner  

• Kommunikasjon  
• Prestasjonsmestring  
• Konsertproduksjon  
• Repertoararbeid  
• Innspillinger og musikkvideoer  
• Samarbeid og samspill

Fase 1: Begynnernivå

Fokus for læreren  

• Sette samspill og musikkopplevelse i sentrum  
• Gjøre eleven fortrolig med instrumentet og instrumentets muligheter  
• Styrke elevens oppmerksomhet og iakttakelsesevne  
• Legge grunnlaget for optimal teknisk utvikling  
• Gi tilstrekkelig rom for spontan uttrykksglede  
• Tett samarbeid med foreldre

Gehørutvikling er undervisningens sentreringspunkt. Å trene evnen til å oppfatte, gjengi og beskrive lydforløp og musikalske strukturer via øret - gjerne gjennom bevegelse, må gjennomsyre instrumental-vokalarbeidet.

En bred plattform med et vidt spekter av aktiviteter er en forutsetning for å lykkes som spesialist. Elevene skal spille, synge, danse, klappe, dramatisere, tegne, dikte, fantasere, lytte, herme, eksperimentere og komponere; et mangeartet musisk læringsmiljø.

Progresjonen er langsom med repetisjoner. Ved å klare oppgaver som sprenger grenser for hva elever tror er mulig å få til, bidrar undervisningen til mestringsglede.

Læreren som samspillpartner er viktig. Det samme er gode sosiale rammer rundt opplæringen.

Læringsmål: Eleven kan:

Høre  

• imitere; spille/synge melodier og rytmemønstre på gehør  
• lytte til og vurdere egen musisering

Lese  

• lese noter ved å synge melodier på notenavn, trinn eller sol-fa og dirigere grunnslagene  
• lese noter ved å sammenligne og finne likheter i notebildet  
• spille enkle melodier prima vista

Lage  

• komponere videre på melodier der starten er oppgitt  
• komponere og notere egne melodier  
• improvisere med utgangspunkt i historier, stemninger, stikkord

Øve  

• hente informasjon fra tittel, komponist, tempo, taktart, toneart, dynamiske tegn og musikkuttrykk i innstuderingsarbeidet  
• gjøre rede for hva som kjennetegner en god spillestilling og tekniske basisferdigheter  øve jevnlig og samarbeide med lærer og foreldre om gode øverutiner

Framføre  

• spille musikk i små og store fora

Fase 2: Mellomnivå

Fokus for læreren  

• Sette spilleglede og energi i sentrum  
• Legge til rette for varierte samspillserfaringer  
• Styrke grunnleggende tekniske ferdigheter  
• Gi elevens komposisjoner og improvisasjoner en sentral plass  
• Styrke elevens leseferdigheter forankret i elementær musikkteori, bakgrunnskunnskap/historikk

En uttrykksmessig, kunnskapsmessig og motorisk plattform vektlegges nå. Arbeid med kroppsbevissthet og tekniske ferdigheter er derfor sentralt.

For elever i gruppa 8 -12 år er dette den tekniske gullalderen. Mange er opptatt av å knekke notekoden. Det er viktig å bruke tid på dette, så ikke manglende leseferdigheter blir et hinder i videre utvikling.

Mengdetrening er nødvendig på alle områder. Ukelekser og mye samspill er viktige deler av arbeidet. Det er motiverende å samle repertoar (lydfiler/noter), lage repertoarlister og egne notehefter/lydfiler. Slik kan lærer og elev bygge «bibliotek» som andre kan låne musikk fra.

Arbeidskapasiteten er stor hos elever på mellomnivået; hyppige konserter, tema- og prosjektarbeid er viktig for å tilfredsstille den store arbeidsiveren.

Læringsmål: Eleven kan

Høre

• Høre  imitere musikalsk form og uttrykk  
• improvisere med utgangspunkt i ulike skalaer og akkordrekker  
• lytte aktivt til eget spill og medelever i samspill

Lese  

• bruke treklanger, skalaer og intervaller som notelesningsverktøy  
• spille enkle stykker prima vista  lese, tolke og anvende musikkteori og bakgrunnshistorikk i innstuderingsprosessen

Lage  

• komponere egne melodier for hovedinstrumentet  
• komponere musikk ved hjelp av enkel musikkteknologi  
• improvisere med utgangspunkt i akkordrekker

Øve  

• dokumentere grunnleggende tekniske kunnskaper på instrumentet  
• øve variert og løsningsorientert med stor utholdenhet

Framføre  

• spille konserter på ulike publikumsarenaer  
• sette sammen konsertprogram i samarbeid med lærer og andre elever

Fase 3: Øvre mellomnivå

Fokus for læreren  

• Musikalsk kommunikasjon og personlig utrykk  
• Kroppsbevissthet  
• Kreative prosesser som improvisasjon, komposisjon og arrangering  
• Samspill og produksjon av konserter/forestillinger  
• Kunstopplevelser som utfordrer og repertoar som viser mangfold og muligheter

Tenårene er kontrastenes tid med emosjonelle brytninger, meningssøken og uttrykksspenn; «musikken og den jeg er må passe sammen».

Behovet for nye erfaringer melder seg, og elevene tar ansvar for egen utvikling når de får muligheten. Noen vil lage konsertprosjekt med egen musikk, noen vil undervise andre og lede ensembler, andre vil delta i musikkonkurranser.

Inspirerende utfordringer kan være ungdomskor, - korps, - storband, symfoniorkestre, egne band, eller samarbeid med andre kunstelever; dansere, billedkunstnere, forfattere og skuespillere.

For elever med stort utviklingspotensial, er det viktig at lærer klargjør det for eleven, med framtidsblikk.

Læringsmål: Eleven kan

Høre  

• vurdere eget spill  
• improvisere over akkordrekker o.l. alene og i samspill  
• lytte til og reflektere over mange typer musikk  
• «planke» og transponere melodier ved hjelp av auditive analysemetoder og «huskeknagger»

Lese  

• lese grafiske og andre notasjonsformer  
• lese kroppsspråk og bevegelser

Lage  

• lage musikkvideoer og gjøre musikkinnspillinger  
• videreutvikle et eksisterende musikalsk materiale og komponere alene eller i samarbeid med andre  
• planlegge kreative konsertprosjekter sammen med lærer

Øve  

• utøve funksjonell instrumental-/ vokalteknikk  
• forstå enkel anatomi og nyttiggjøre seg kunnskap om spenninger og feilbelastning  
• bruke opptak av eget spill som øvingsmetode  
• planlegge øving sammen med lærer

Framføre  

• framføre og tolke et allsidig repertoar basert på sjanger- og stilforståelse  
• samarbeide med andre om produksjoner der ulike kunstuttrykk integreres  
• spille konserter med formidlingsvilje

Fase 4: Viderekomment nivå

Fokus for læreren  

• Instrumentalteknisk ferdighet og forståelse på høyt nivå  
• Deltagelse på arenaer for kunstnerisk og instrumentfaglig samarbeid på tvers (mesterklasser, kurs, ulike produksjonsmiljøer)  
• Utvikle åpenhet for ulike musikalske sjangre  
• Forberedelse til opptaksprøver og prøvespill  
• Elevens selvledelse, gode arbeids- og øvingsrutiner

Elevene nærmer seg nå et høyt nivå og noen tar sikte på Fordypnings-programmet eller musikkstudier. Instrumentalteknisk mestring på dette nivået gir dem frihet til personlig utforming av musikken, større sikkerhet i spillet og kvalitet i uttrykket.

Graden av målrettet arbeid er avgjørende, og innsikt i egne læringsprosesser en viktig forutsetning. Det bør legges til rette for flerlærer- og gjestelærerordninger, og elevene oppmuntres til kurs og mesterklasser i inn- og utland.

Å gi elever ulike former for lederansvar, som å undervise andre, kan gjøre at de blir bedre lærere for seg selv.

Læringsmål: Eleven kan

Høre  

• memorere og gjengi sammensatte musikalske forløp  
• gjøre auditive analyser av stykkers form og innhold

Lese  

• innstudere og framføre musikk med stor integritet  
• analysere og beskrive musikk med et godt begrepsapparat  
• nyttiggjøre seg bred informasjon fra et notebilde

Lage  

• improvisere i ulike stilarter  
• tilpasse arrangementer og lage musikk for relevante besetninger  
• komponere og arrangere musikk for relevante besetninger

Øve  

• lage langsiktige øveplaner og arbeide kontinuerlig med å optimalisere øvemåter  
• benytte mentale innstuderingsteknikker i øvearbeidet  
• instruere og øve med små ensembler

Framføre  

• spille solokonserter med stor integritet  
• lede planlegging, gjennomføring og presentasjon av konsertere

Fordypningsprogrammet

Fordypingsprogrammet er for elever som har særlig interesse og forutsetninger for å arbeide med musikkutøving.

Undervisningstilbudet bygger på kjerneprogrammet, men er vesentlig forsterket med hensyn til innhold og omfang. Det stilles krav til høy og må lrettet innsats. Egenvurdering og utviklingssamtaler står sentralt.

Fordypningsprogrammet har opptaksprøve og skal kunne forberede for videregående opplæring og høyere utdanning. Det er instrumental-/ vokallærer som anbefaler eleven å søke når tida er inne. Opptak til programmet bestemmes av elevens nivå, ikke alder.

Deler av undervisningen kan foregå i samarbeid med andre institusjoner på regionalt og nasjonalt nivå, og også omfatte web-baserte tilbud for undervisning som ikke er tilgjengelig regionalt.

Fokus for læreren  

• tilrettelegger for utvikling på høyt faglig og kunstnerisk nivå  
• stimulerer til selvstendighet, disiplin og struktur  
• ser potensial, inspirerer og gir impulser  
• stimulerer elevens egen kunstneriske bevissthet  
• har målsetting om å skape hele mennesker  
• fremmer elevens bevisstgjøring om ambisjoner  
• vurderer både prosess og produkt sammen med eleven  
• tilrettelegger for utstrakt konserterfaring  
• vektlegger et godt samarbeid mellom hjem – kulturskole – lærer – elev

Læringsmål  

• Eleven har instrumentaltekniske ferdigheter på høyt nivå  
• Eleven kan innstudere og framføre musikk med stor integritet og personlig uttrykk  
• Eleven har et stort og variert repertoar for sitt instrument  
• Eleven har et godt utviklet gehør  
• Eleven knytter teorikunnskaper til det utøvende arbeidet  
• Eleven anvender god musikkfaglig terminologi  
• Eleven har omfattende konserttrening  
• Eleven har bred erfaring med ensemblespill og konsertproduksjoner  
• Eleven mestrer relevante komposisjonsprinsipper  
• Eleven anvender ulike oppvarmings-, avspennings og konsentrasjonsteknikker  
• Eleven har etablert gode øvings- og innstuderingsstrategier, og reflekterer over egen utvikling på instrumentet  
• Eleven er et godt forbilde for andre elever  
• Eleven er forberedt til opptaksprøver og videre musikkstudier

Rammer

Fordypningsprogrammet planlegges som et treårsløp og med faglig progresjon i tre trinn. Deretter må eleven søke for hvert år.

Programmet bør ha et omfang på rundt seks undervisningstimer per uke, hvorav én individuell instrumentaltime, to timer ensembletrening, to timer teori- /gehørunderving og én time til obligatorisk konserttrening.

Ensembletrening og teorigehørundervisning gjennomføres i grupper av varierende størrelse. Kunstneriske og pedagogiske hensyn må legges til grunn.

Det må påberegnes nødvendig tid til lydprøver/forberedelser, og felles spisepause for elevene er en viktig bit i det å bygge et godt læringsmiljø.

Det er gunstig å trekke foreldre/foresatte inn med ansvarsoppgaver i dette.

Fordypningprogrammet kan organiseres som:  

• Lørdagsskoleundervisning  
• Kveldsundervisning to kvelder i uka  
• Samlingsbasert undervisning

Grunnprogrammet

Grunnprogrammet bør primært gjennomføres i samarbeid med skole, SFO, barnehage, skolekorps og andre relevante kulturinstitusjoner. Det kan også være i samarbeid med miljøer for fysisk og psykisk helse. Den enkelte kulturskole tilpasser programmet til lokal lærerkompetanse og ressurstilgang.

Grunnprogrammet har åpent opptak for alle elever som ønsker det. Det omfatter i første rekke tidsavgrensede tilbud, der faglig kvalitet er knyttet til en viss gruppestørrelse, som f.eks. kor, musikk i fritidsklubb, lyttekurs, rytmikkurs, folkemusikk- og folkedanskurs. Undervisningen skal ha høy kvalitet.

Sentralt i Grunnprogrammet er Kunstkaruseller som kombinerer de ulike kunstområdene musikk - dans – visuell kunst – skapende skriving og teater eller andre. Karusellene kan også være introduksjonskurs i musikk, for elever som ønsker å prøve ut ulike instrumenter. Undervisningstilbudet blir en «døråpner» som gir elever mulighet til å bli kjent med ulike kunstfag før de søker opptak i Kjerneprogrammet. Dette vil gjenspeile den lokale kulturskolens helhetlige kompetanse og vil kunne bidra til økt rekruttering blant barn og unge som i utgangspunktet ikke kjenner kulturskolens tilbud.

Grunnprogrammet bidrar til å gjøre kulturskolen kjent i nærmiljøet, også for andre enn barn og unge. Grunnprogrammet kan også være et utvalg tema- og metodekurs som fungerer som tilleggskurs for elever i kjerne- og Fordypningsprogrammet (10- 15 timer), f.eks. komponeringsverksted, kurs i lys/lyd, lyttefordypning, teorikurs, liedkurs for sangelever m.m.

Forventninger til læreren:  

• vektlegger kunstnerisk kvalitet  
• skaper et læringsmiljø preget av trygghet og samhandling  
• tilrettelegger for læring av basisferdigheter og musikalske grunnelementer  
• vektlegger prosess og mestring  
• stimulerer kreativitet og gode musikkopplevelser  
• planlegger progresjon som kan lede fram mot en konsert/forestilling

Læringsmål

Eleven  

• mestrer utøvende basisferdigheter  
• samarbeider og deltar aktivt i samspill og sosialt felleskap  
• lærer gjennom lek, utforsking, eksperimentering og refleksjon  
• setter ord på musikkopplevelser  
• kjenner til grunnleggende musikkfaglige begreper  
• har trening i å formidle musikk i en trygg ramme  
• tar hensyn og viser respekt for faget og medelever

Det er ønskelig at elever fra Grunnprogrammet prioriteres ved opptak til Kjerneprogrammet.

5. Innhold

Innholdet i musikkopplæringen omfatter ulike områder: Instrumentalvokalopplæring - ensemblespill - lytting - gehørtrening - komponering – musikkteori-musikkhistorie - øving og kroppsbruk – instrumentkunnskap - musikkteknologi - konserter. Instrumental-vokalopplæring er grunnmuren og bør tilbys innenfor de instrumenter der det er tilgang til lærere med høy utøvende og pedagogisk kompetanse.

Det anbefales at lærerteamet utvikler gode metoder for hvordan teori kan knyttes nært sammen til utøvelsen på instrumentet.

Ensemblespill er en viktig del av instrumental-vokalopplæringen i alle faser. Det utvikler intonasjon, gehør, rytmisk og klanglig forståelse, og det forbereder eleven til aktiv deltagelse i det lokale musikklivet. Kulturskolekor bør ha høy prioritet. Det vil kunne samle elever fra alle program, og elever med opplæring i andre kunstfag. Koret gir tilgang til sentrale sosiale erfaringer, uforglemmelige musikkopplevelser, gode relasjoner og integrering av minoritetsspråklige elever.

Konsertdeltakelse står sentralt i all musikkvirksomhet, og er derfor viktig fra første undervisningsår.

Identitet og kulturarv i lokalmiljøet bør brukes som kilde til folkemusikktilbud, og multimodale produksjoner/tidsreiser, der elever fra musikk, skapende skriving, dans, teater og visuell kunst skaper og framfører i fellesskap.

Generelt bør følgende retningslinjer legges til grunn for stoffvalgene:  

• stimulerer elevens følelsesmessige engasjement  
• har kunstnerisk kvalitet  styrker teknikkarbeidet  
• har struktur/progresjon, er tilpasset utviklingsfasene  
• utvikler klang- og toneartsbevissthet, formforståelse, harmonisk, melodisk og rytmisk bevissthet  
• åpner dører som eleven ellers ikke ville ha oppdaget  
• er egnet til samspill

6. Arbeidsformer og organisering

Instrumental-/vokalopplæring bygger på to ulike metodiske tradisjoner:

Den notebaserte, skriftlige eller tolkningsbaserte, som er mest i bruk i klassisk europeisk musikktradisjon, og den muntlige eller imitasjonsbaserte som er mest i bruk i folkemusikk, jazz, pop og rock. Disse kompletterer hverandre.

Arbeidsformene bør hente det beste fra begge to. Eksempelvis vil det være viktig at elever som spiller klassisk fiolin får kunnskaper om relevante improvisasjons- og imitasjonsteknikker, på samme måte som elever som spiller jazzgitar lærer relevante notasjonsformer.

Faghjulet i kapittel 2 presenterer en verktøykasse for aktiviteter og arbeidsformer som inngår i undervisningsfaget musikk.

Likedan er nøkkelkompetansene retningsgivende for metodikkvalg.

Kombinasjonen sang, bevegelse, gehørsspill, improvisasjon og begrepslæring må integreres i Grunnprogrammet, og knyttes til det repertoaret eleven jobber med i Kjerneprogrammet.

Den enkelte instrumental-/ vokalpedagog bør vurdere å la hver elev ha sin arbeidsbok. Der legges øveplaner, der kan eleven reflektere over resultater og prosesser, gjøre lytteoppgaver, løse teorioppgaver, forberede spørsmål, klistre inn relevant stoff, og ikke minst: samle repertoar. Den blir en dokumentasjon på det eleven har gjort, og på utvikling.

Organisering av undervisning

Fleksibel timeplan.

Den enkelte skole og lærer må prøve ut ulike måter å organisere undervisningen på som ivaretar elevens motivasjon, læringsmiljø og den enkelte elevs læring. Det er viktig at eleven får nok tid til å arbeide med instrumentet i ulike læringssituasjoner. Variasjon og fleksibilitet er sentrale stikkord.

For elever på viderekomment nivå, som viser ekstraordinært potensial og aspirerer for Fordypningsprogrammet, bør kulturskolen sette inn ekstra ressurs for at disse elevene skal få nødvendig stimulans til å satse videre.

En fleksibel og nytenkende organisering vil gi læreren et allsidig arbeidsår, men forutsetter vilje og smidighet både hos lærer, kolleger, foreldre og skoleledelse når timeplanen legges. Musikklæreren vil trenge administrativ støtte til å legge en årsplan som varierer mellom ulike organiserings- og undervisningsformer.

Gruppeundervisning.

Ukentlig undervisningstime i kulturskolen som foregår i små grupper med fra to til fem elever, avhengig av alder/nivå/innhold. Gruppa gir en tidsressurs som muliggjør en metodikk der lærer kombinerer for eksempel teknikkarbeid, samspill, teori, elevoppgaver og rytmetrening. Modellen er særskilt egnet for nivå 1-2.

Klasseundervisning.

I noen tilfeller kan vokal-/ instrumentalundervisning foregå i større klasser (over ti elever). Egnet innhold vil være musikkteori, instrumentkunnskap og instrumentpleie, øvingsteknikker, oppvarmingsøvelser, prestasjonsforberedelse og kor av instrumentalister (fløytekor, pianoorkester osv.).

Individuell undervisning.

Dette er den tradisjonelle organiseringen av instrumentalopplæringa, og i et bestemt veiledningsmønster. Modellen vil være aktuell allerede fra fase 2, og bør få større plass jo lengre eleven kommer i utvikling. I fase 4 og på Fordypningsprogrammet vil individuell organisering være hovedmodellen.

Utvidet individuell undervisning.

Eleven kommer 30 minutter før undervisningstimen, får henvist eget rom og får en tilrettelagt oppgave som skal løses til undervisningen starter. Oppgaven gjennomgås og gis tilbakemelding. Modellen dobler elevens tid i kulturskolen.

Elevmedvirkning.

Elever som i alder, modenhet og nivå har kommet så langt at de kan formidle kunnskaper og hjelpe andre, kan i korte deler av undervisningstimen få ansvar for å undervise medelever. Læreren vil samtidig kunne gi individuell veiledning til enkeltelever.

Samspill.

Samspill foregår i ensembler og band med opp til cirka ti elever, eller i kor med enda flere. Samspilltrening er av stor betydning på alle nivåer og for alle instrumenter.

Prosjektorganisering.

Elevene deltar i planlegging og gjennomføring av en konsert, innspilling, film e.l. sammen med lærer og andre. Elevene får innblikk i de ulike fasene og den innsatsen som skal til for å få et vellykket resultat.

Flerlærersystem.

På årsbasis eller i perioder kan to eller flere lærere samarbeide om de samme elevene. Lærernes kompetanse vil utfylle hverandre, modellen gir et styrket arbeidsmiljø.

Verksted.

Elevgruppa jobber med emner knyttet til opplæringa i korte workshops. F.eks. samisk musikkverksted, rytme-verksted, workshop med besøk av komponist osv.

Mesterklasse.

En elev får undervisning mens de andre hører på. Elevene som er publikum deltar med spørsmål/kommentarer. Når læringsmiljøet er preget av trygghet, positivitet og støtte, kan mesterklasse benyttes på alle nivåer.

Overlappende undervisning.

Eleven møter i god tid og deltar på avslutningen av timen før, eller blir igjen etter egen undervisningstime og deltar i starten av timen etter.

Innholdet i de overlappende delene av timene kan være oppvarming, gjennomspilling av nytt repertoar for de yngste (prima vista for de eldste), kammermusikk og annet. De eldste elevene lærer dermed å ta ansvar for de yngre, de fungerer som forbilder og «lærere». For de yngste er det inspirerende å spille sammen med eldre elever.

En slik organisering kan gjøres i perioder av året eller som en mer permanent ordning.

Samarbeid med andre aktører.

Musikktilbudet bør knyttes sammen med andre kunstuttrykk i kulturskolen. Dette vil kunne stimulere elevens tilhørighet i kulturskolen og knytte læringen i faget til et bredt spekter av bruksområder. Musikkopplæringen kan også knyttes til den kulturelle skolesekken, lokale kulturinstitusjoner, profesjonelle musikkinstitusjoner, helseetater og forskningsnettverk der det er mulig. Musikkseksjonen i kulturskolen er en naturlig aktør i lokale kulturmønstringer.

7. Vurdering for læring

Det er elevens personlige og kunstneriske vekst som er hensikten med vurderingen i musikk. Følgende aspekter ved vurdering bør integreres i musikkopplæringen. Den enkelte kulturskole avgjør hvordan og i hvilket omfang.

Læringsmålene er viktige kriterier å vurdere elevens utvikling opp mot. Eleven må forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem.

Læringsstøttende tilbakemeldinger. Dette er formativ vurdering og kjernen i lærerens veiledning. Det ligger et stort læringspotensial i en positiv bekreftelse. Framovermeldinger vil innebære konkrete råd om hva eleven bør jobbe med videre.

Elevrespons. Elever gir hverandre tilbakemelding på framføringer, der de trenes i aktiv lytting og verbalisering. Læreren legger til rette for reflekterende samtaler og kjøreregler for dette. Utviklingssamtaler.

Utviklingssamtaler mellom elev, lærer og foreldre har en naturlig plass i Kjerneprogrammet og i Fordypningsprogrammet. Her utveksles informasjon, en tar opp utvikling, øving, faglige utfordringer, trivsel m.m.

Diplomprøver og andre spilleprøver. Denne vurderingsformen kan være god for enkelte elever. Diplomprøve må ikke forveksles med karakterer. Den representerer en stasjon underveis der man feirer å ha kommet i mål. For lærerkollegiet vil den gi ulike instrumentgrupper en felles vurderingsplattform og være et godt utgangspunkt for refleksjon rundt læringsmål.

Selve prøven vurderes gjerne av to lærere. Lærer må sørge for at alle mål er nådd før eleven avlegger en prøve og det må skapes glede rundt dette.

Diplomprøve kan avslutte fase 1 og 2 i Kjerneprogrammet. I fase 3 og 4 kan også andre typer spilleprøver være aktuelle, som teknikk- og repertoarprøver eller elevarbeider på lydfiler/cd.

Eleven vurderer seg selv.

Egenvurdering bør praktiseres fra første stund. Læreren setter elevene i stand til å vurdere kvaliteten på egen musisering, og å ta stilling til egen innsats og utvikling.

En god læringsprosess innebærer både å vite hva man kan og ramme inn det man strever med. Sjekklister og andre hjelpeverktøy kan brukes. Læreren vurderer seg selv.

Lærerens egenvurdering er viktig for at den enkelte skal utvikles i profesjonen. Det kan innebære å bruke noen minutter til refleksjon etter hver undervisningsøkt, men også mer systematisk vurdering der kollegaer observerer hverandre i undervisning og reflekter over pedagogiske spørsmål sammen.

8. Lokaler og utstyr

Musikkopplæringen trenger tilrettelagte rom ut fra fagets utstyrsbehov og egenart som lydfag. Også i de tilfellene der instrumentalundervisningen av ulike hensyn legges i grunnskolen, må undervisningsrommene være innredet med tanke på opplæringens egenart og utstyrsbehov. Musikkopplæringen skal synes, ha sine informasjonsskjermer, oppslagstavler for konserter, læreroversikter og ikke minst; tilgang til amfier, scener og ulike framføringsarenaer som bidrar til et levende læringsmiljø.

Til sammen vil de tre programmene trenge følgende rom- og utstyrsrammer for å oppfylle læringsmålene:

• Tilgang til øverom for elevene, samt små, mellomstore og store undervisnings- /ensemblerom med ventilasjon og god takhøyde  
• Nødvendig akustisk tilrettelegging tilpasset ulike instrumentale behov.
• Undervisningsrom for band og lydsterk musikk må ha tilstrekkelig lyddemping, undervisningsrom for lydsvak musikk må ha tilstrekkelig klang og volum*  
• Samspillrom bør inneholde en liten PA, trommesett, congas i ulike størrelser, gitar- og bassforsterker, et piano/stagepiano, køller/stikker og ørepropper. Notestativ og stoler kommer i tillegg  
• Alle undervisningsrom trenger et piano til akkompagnement, notestativ og stoler tilpasset elever med ulik høyde  
• Musikkavspillingsutstyr med god lydkvalitet må være lett tilgjengelig  
• Lett tilgang til datautstyr og programvare, trådløst nett og skriver  
• Egnet lager/rom for oppbevaring av instrumenter og annet utstyr  
• Forestillingslokaler tilrettelagt for musikkfagets behov; fra små intimkonserter med et lite publikum, til konsertproduksjoner av større format. Helst også for tverrfaglige forestillinger sammen dans, teater, skolekorpset m.fl. Særegne framføringsarenaer for møte med publikum kan også være i et kontorlandskap, på et tak, i en park, på et torg, i verkstedhallen osv.
• Elever på Fordypningsprogrammet vil ha behov for felles pauseplass, til planlegging, sosialt samvær og bespisning. De vil av og til ha behov for å trene i autentiske konsertlokaler, f.eks. i samarbeid med det profesjonelle kulturlivet  
• Grunnprogrammet vil trenge et rom for grupper på 5-25, lydisolert og med piano, PA, trommesett, gitar- og bassforsterker.

*) Det vises til følgende nettsteder for standarder:

To nyttige nettsted når det gjelder standarder for musikklokaler:  

• Standard for akustiske kriterier for musikkrom  
• Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse

Alle lærere bør ha egen kontor-/ arbeidsplass i kulturskolen, også på de stedene der det er desentralisert undervisning.

Lærerne må ha tilgang til notebibliotek. Det må være en felles pauseplass til lærerne der de kan oppleve å være del av et arbeidsmiljø.