Noen tanker om rammeplan i kulturskolen

(Dette er versjon to av mine tanker omkring fagplanarbeidet fra kulturskolerådet. meningene er høyst private og en del av min egen prosess frem til forståelse av hva som er relevant innhold i fremtidens kulturskoler. Jeg har ikke svar på alt, men prøver å stille noen spørsmål, trekke noen paralleller og lande noen retninger.) 

Den 21. januar 2016 ble utkast for fagplaner i rammeplanprosessen til Norsk kulturskoleråd lagt ut på nett. Kapittel tre er endelig ute til høring og det er allerede flere kulturskoler som har kastet seg over dette materialet. 

Dette er en anledning for hele organisasjonen - over hele landet - til å stupe inn i en kollektiv prosess med å analysere, forstå og la seg inspirere til kollegiale samtaler. Tema som pedagogisk praksis, vurdering for læring, skape vs. lage, opptreden, tolkning osv. 



Men finner kulturskolene rundt om i landet seg igjen i den fremtidige virkeligheten som skisseres? jeg har tidligere sagt at kulturskoler er ikke homogen masse. Det er store individuelle forskjeller på absolutt alt: fagkompetanse, ressurser, lokaler, ledelse, fagtilbud, tilgjengelighet osv.

Fagplanen sier mye om hva slags skoleslag kulturskolen skal være. Er vi som jobber med kulturskoler enige i det som skisseres? Er dette de rammene som trengs? Er de læringsprosesser som skisseres relevant for det kulturelle menneske i 2016-2026? Vil elevene finne seg tilpass på en slik skole og kan kommuneøkonomien rundt om i landet tilfredstille de intensjoner som ligger i ambisjonsnivået?


Grunnverdier
Dette er et arbeide som har vært etterlengtet og jeg finner mye bra i materialet, men liker først og fremst potensialet i selve prosessen. Diskusjoner, vinklinger og engasjementet fra alle som jobber med skoleslaget - det er den prosessen som kan styrke oss.

Så da må jeg spørre: Treffer prosessen der vi står i dag? 

2016 er en digitalisert verden hvor kommunikasjon foregår på mange plan og de ulike kunstestetiske kommunikasjonsverdiene er blitt sentral del av våre liv. Teksten har stått sentralt i vår kulturhistorie, men i dag konsumerer vi lyd, bilde og film i enorme mengder. Derfor blir det viktig å forholde seg til dette med to fokus: Kunstestetisk og kommunikativt.  

Fagplanen lanserer fem kompetanser: 

• høre 
• skape 
• lese 
• lage 
• framføre 

Dette er et slags grunnlag. Skape og lage er nok vanskelig å skille for de fleste av oss, men la oss hoppe til grunnskolen. Her er dere grunnleggende ferdigheter. 

• å lese
• å skrive
• å regne
• muntlig ferdigheter
• digitale ferdigheter 

Jeg mener at lese, skrive og muntlig er språklig ferdighet. Det burde ikke være tredelt, men samlet. På samme måte mener jeg at skape og lage burde vært samlet i et begrep. Næringslivet og industrien kaller det innovasjon.

Og siden skolen siden 2006 har hatt digitale ferdigheter med seg i grunnleggende ferdigheter burde snart kulturskolerådet også ta dette innover seg. Det digitale er kommet for å bli. Å hoppe over det i planlegging av kulturskolens rammeplan er mildt sagt skivebom.

All industri og samfunnsutvikling møter fremtiden med digital kompetanse og forståelse. Kulturskolen signaliserer ignorans for dette perspektivet. 

...men la oss se på verdier og grunnleggende ferdigheter eller komeptanser.

Steinerskolen har også grunnleggende verdier og komeptanser (side 4): 

1. Språkkompetanse (min kommentar: lese, skrive og muntlig) 

2. Kropps- og bevegelseskompetanse 

3. Fantasi og kreativitetskompetanse 

4. Etisk og moralsk kompetanse 

5. Sosial kompetanse 

6. Sanse- og iaktattagelseskompetanse 

7. Motivasjon og konsentrasjonskompetanse 

Jeg syns at dette er svært spennende kompetanser. De kunne definitivt vært relevante for en kulturskole som ønsker å stå for egenart. Med noen av disse kompetansene inn i kulturskolen ville det skoleslaget komplimentert grunnskolen. Det ville gitt elevene et solid fundament i oppveksten...og kulturskolen ville kunne vært med på å skape et rikere samfunn.  

PS! Jeg mener ikke at kulturskolen IKKE bidrar til et rikere samfunn, men at det definerer seg for svakt inn i mandatet av å skape et rikere samfunn. For å få til det må man tørre å definere noe rikere og mer spennende enn høre, lese, skape, lage, framføre.

FaghjuletI fagplanen for kulturskolen lanserer de et faghjul. Den ytterste sirkelen viser fem overordnede "handlinger" i faget:

• utøve 
• formidle 
• lytte 
• reflektere 
• skape 

Dette ligner jo veldig på de fem kompetansene, men har byttet lage med reflektere, og framføre med formidle. Er det fornuftig da? Hm...

Aktivitet er viktig. I faghjulet samler man dette. Det er også satt opp verktøykasser til disse uttrykksformene. Her håper jeg folk blir kreative og ber om utvidelse og konkretisering. Her kunne konkrete og moderne/nyere læringsteorier vært til stor hjelp (konnektivisme, musicing eller noe anne spennende fra denne siden: www.learning-theories.com). 

Det er forskjell på aktivitet og resultatet. Å framføre er bra, men uten fokus på mestring blir det dårlig. Framføre er bra, men hvordan? Den digitele arena YouTube er i dag en viktig arene for elevene. Er egentlig fagplangruppene klar over hvor viktig denne arene er for vår digitale kultur? Jeg må få minne om at Kygo bygde sin karriere på gratistjenesten Soundcloud.

Digital dokumentasjon henger sammen med neste punkt - deling. Viktig for elevers opplevelse av mestring og noe som må med i det viktige vurderingsarbeidet i utvikling av kunstuttrykk.

Er det for mye fokus på den individuelle utviklingen? Burde man balansert inn sosiale ferdigheter, digitalt selvbilde (som er hovedsakelig sosialt betinget) og "kulturens rolle i samfunnet"?

Hvor er elevens opplevelse av kulturskolen?
Har elevene selv vært med i fagplanarbeidet? 

Jeg lurer litt på hvor eleven er i dette fagplanarbeidet. Foresatte, venner, de sosiale sonene som unge i dag omgir seg med finner jeg ikke i fagplanarbeidet. 

Det er en tradisjonelt forankret tro på at lærer- og elevmøtet står sentralt i læringen. Det gjør det også, men med 22,5 minutt i uken er det grenser for hvordan man beveger seg gjennom de fire nivåene i fremtidens kulturskole.

Jeg savner mer nysgjerrighet. Mer pedagogisk åpenhet. Fokus på elevens lek og utforskning av verden. Hvor er den kritiske tenkningen? Smaken? Vurderingen? Forståelsen? Egenarten? Joda - det ligger noe her og der, men slik det fremstår i dag blir fremtidens kulturskole "skolsk". Dette formaliserer en organisasjon hvor man samler og formalisere.

Digitalt fravær
Dersom kulturskolen ser for seg en fremtid hvor dere skoleslag smelter sammen med grunnskolen lurer jeg på hvorfor ikke den digitale ferdigheten er med blant kulturskolens kompetanser. Da hadde man vært mer synkron med grunntankene i Ludvigsenutvalgets utredning fremtidens skole.

Regning kan være stratistikk knytta til egen Youtubekanal, Instagramvisninger og Facebookevents som planlegges sammen med andre kulturvenner i hele landet.

Og hvor er entrepenørskapet? En komponist er gründer og trenger hjelp med å forstå sin skaperkraft i et samfunnøkonomisk OG markedsøkonomisk perspektiv...


Jeg tror kulturskolen i fremtiden må være mye mer enn det som skisseres i nåværende rammeplan. Håper det kommer gode innspill i prosessen vi nå ser foran oss.

Ordet Lage innbærer den skapende virksomheten. Jeg skulle ønske at redesign, remix og mashup var begreper som også ble fanget opp av kulturskolen.

Fem viktige utfordringer som må løses

• Grunnlaget for kulturskolen må tuftes på ferdigheter/kompetanser som supplerer grunnskolens.
• De unges egen kultur må få plass utviklingen av fagtilbudet.
• Kulturskoler er ikke en homogen gruppe. Delingsøkonomiske prinsipper må gjøre det enkelt å dele lærere, komeptanse.
• Digitalisering endrer alle andre bransjer. Det skjer også innenfor skole og opplæring. Dette må inn i organiseringen av fremtidens kulturskole. Fjernundervisning og samøving på nett er viktige stikkord.
• Kompetanse for lærere, samt entrepenørskap, kulturelladministrasjon og ledelse må inn i kulturskolen.