Kunsten å velge

Da har jeg avsluttet jobben som kultursjef i Rana kommune og flyttet hjem til Hamar. Det ble fire flotte måneder med alt av kulturpersonligheter og prosesser i Rana-samfunnet. To gode måneder og en uvel måned og en besluttsom måned.

Når man ikke får gjort det en mener er faglig forsvarlig skal en ikke dvele for lenge med å endre verden rundt seg. En kan selvsagt endre seg selv, men ens egen faglige integritet skal også bevares.

Kultur skapes ikke i vakum. Det er et samspill mellom mennesker som vil møtes. Premisset for kultur er interaksjon mellom mennesker og fysiske møter. Jeg velger å presisere dette av hensyn til to generasjoner med mennesker som også skaper kulturelle relasjoner gjennom teknologi.

Dette er teknologi som TV (som blir samtaletema neste dag), mobiler (vi er "samme" når vi trenger hverandre), dataspill (vi interagerer og løser oppgaver sammen i sanntid), sosiale medier (vi deler spor av eget liv og snuser på andres spor).

Denne digitale kulturen tilrettelegges av it-selskaper, softwareutviklere, investorer og politikere.



Så har vi alle de fysiske møtene. Disse tilrettelegges ofte av lokale frivillige, private aktører, eventselskaper på turne, idrettsforbundene og kommunen.

I den grad kommunen legger tilrette er avhengig av hvordan man tenker kommunalt ansvar for utvikling og sikring av kvalitativt kulturliv. 

Kulturloven sier en hel del. Men den er åpen. Den kan tolkes. Noen tolker den som et stort potensiale. Andre leser den som en lovpålagt skrift og ender opp med kulturskole og bibliotek. Noen velger å legge til kulturhus og kino. Et bad. Økonomisk støtte til frivillige lag og organisasjoner. Og tilskudd til aktiviteter.

Også har du idretten. Den er organisert med et idrettsråd for alle de frivillige lag og organisasjoner. De samarbeider om driftstilskudd basert på medlemsregister, anleggsutvikling, lederutvikling, turneringer, ligaer, aktiviteter og treninger.

Dette skjer når man har et overordnet blikk på hele virksomheten, men kultur oppstår som en helhet av både kommunale tilbud, frivilliges aktiviteter og den private sektoren. 

Det er summen av alt dette som er kulturlivet. Noen må ha oversikten og forstå den. Noen skal kjenne virkemidlene. Vite om mangfoldet. Ta temperaturen på befolkningen. Sikre kvaliteten. Utvikle mangfoldet.

Når en by har tre musikkfestivaler og en teaterfestival: Har den da mangfold? Nei. Du har mye av noe. Du blir bra på det. og gjør kanskje enda mer av det. Men mangfold blir det ikke.

Noen skal jobbe med utvikling av mangfoldet. Og dette ansvaret er beskrevet i kulturloven.

Det arbeidet skjer ikke inne på et kontor. Det skjer på andres kontor. Kulturarenaer. På kulturarrangementer hvor folk møtes. I samtaler med frivillige. De private. Institusjoner. Organisasjoner. Bedrifter.

Det er slik man skaper Bokdagene. Det er slik man skaper kunstfestival. Det er slik man skaper Motorsport-festival. E-sportfestival. Hackaton. Filosofifestival. Dansefestival. Skaperfestival. Mat- og drikkfestival. Samlerfestival. Håndverksfestival. Hus- og hjemfestival. Turistfestival. Reisefestival. Mangfoldsfestival. Integreringsfestival. Utviklingsfestival. Hverdagsfestival. Rulatorfestival. Sentrumsfestival. Kulturminnefestival. Handelsfestival. Teknologifestival. YouNameIt-festival.

Noen må være der ute og finne det folk er interessert i. Og når man finner brukermiljøet skal man skape entusiasme, tro, håp. Også må man ha midler til å skape muligheter. Forstå publikum. Kommunikasjon. Møte de som allerede får det til. Skape delingskultur. Styrke kompetanse. Legge planer. Gjennomføre planer.

Når dette skjer - da jobber kommunen med kulturutvikling og verdiskaping. Verdien er livslyst og tilhørighet. Det er når folk har livslyst og tilhørighet at man utvikler arbeidsplasser. Kultur er premisset for at folk vil være et sted. Ukultur gir ikke folk grunn til å bli i en jobb. 

Det er derfor man trenger en kultursjef. En som både ser, erfarer og forstår helheten. Både heier og utfordrer det som er. En aktiv, synlig, engasjert, nysgjerrig leder som får anledning til å legge planer, strategier og gjøre tiltak. Som sikrer at innbyggere trives og blir. 

Nå ser vi at kommuner løser kulturloven på ulike måter. Jeg har opplevd to, men blitt kjent med mange. De er forskjellige. Og det er en mengde rammefaktorer som gjør utslag på dette mangfoldet.

Men noen trender ser jeg klart.

Produsent
Kommuner ansetter folk i rollen som produsent. De skal bidra på arrangement. Utvikling, planlegging, involvering og gjennomføring.

Kommunikasjon
Synliggjøring, markedsføring, historiefortelling og identitetsstyrkende fokus for hele kommunen.

Kultur- og kunst 
Kultur formidler historien. Kunsten skaper historien. Dette er en grov skisse på forskjellen mellom disse to. 

Dette peler på at kultur og idrett hører sammen og kobler folk i møte med fortid og samtid, mens kunsten utfordrer oss ved å peker og vise det ukjente. Kunsten krever noe av oss. Den er ikke selvforklarende. Den kan være vond, stygg, ubehagelig og provoserende. Men den åpner oss.

Dette er også en del av mangfoldet som ligger i kulturloven.

Den er ikke kommersiell. Den tjener ikke penger nå, men den gjør oss til folk som tør og våger mer. Vi konfronteres og må reflektere.

Dette skjer ikke bare i kunsten. Handelen endres med internettbutikker. AirBnB endre vår tanker og erfaringer. Industrien endres. BitCoin endrer tanker om penger. Facebook endrer forståelse av demokrati og politiske prosesser.

Vi blir utfordret om hverdagen og troen på fremtiden. Dette trener vi i møte med kunsten.

Og kunsten behover ikke være kunst. Kunsten kan være å prøve noe du ikke har prøvd før. Liker du ikke ballett? Prøv det. Liker du ikke jazz? Prøv det. Forstår du ikke kunst? La vær, men oppsøk den allikevel. Forstår du ikke sjefen? Les en bok. Forstår du ikke boken? Diskuter med en venn.

Livet er mer enn behag og lulling med hygge. Det skal også utvikles og skapes. Derfor trenger kulturen faglig kompetanse og en kommune har et ansvar for mangfold.

"Kultur er mer enn underholdning"