Er det på tide å utvide kulturbegrepet?

Er det på tide å utvide kulturbegrepet?

Jeg er kommunalsjef og alt jeg skriver er i perspektiv av å jobbe med ansvaret for kultur- og idrett i en kommunal virksomhet.

Kultur er mer enn underholdning og idrett. Jeg opplever at kulturbegrepet står i fare for å vannes ut. Jeg vil ikke blande inn kunst - rett og slett fordi kunst er en del av kultur.  Men jeg ser at begrepet kultur mister både kraft og posisjon i de besluttende miljøer.

Det er en fare at politikere og administrasjon tenker at kultur er det samme som underholdning. Mer som underholdning enn som et sosialt lim med bærekraft. Det er samfunnsdelen som blir utydelig i begrepet kultur.

Det er vanskelig å se bedriftens egenkultur som viktig del av begrepet kultur. Det er vanskelig å se kommunens omdømme som resultat av pågående kultur. Og det er ikke lett for alle å se at aktiv kultur er veien til opplevd identitet.

Hensikten

Jeg mener at kultur består av en mengde ulike virkemidler som, brukt riktig, styrker og sikrer en forstått og eid identitet. Et samfunn med identitet får en egenverdi og styrke. Slik oppfattes av andre som et fortjent omdømme.

Positivt omdømme, som stemmer med identiteten, sikrer sosial bærekraft.  

Folket velger sine politikere. Politikerne bestemmer. Administrasjonen utfører. Men hvordan kan en kommune gjøre politikerne gode? Ved å skape gode resultater. Resultater som gjør en forskjell. Kulturfeltet gjør en forskjell, men når det er underholdning og lovpålagte roller som prioriteres blir det Kostratallene som dømmer.

Kulturloven sier først og fremst noe om fordeling av ansvar mellom stat, fylke og kommune. Samt at det skal være bredde og tilgjengelig tilbud for alle.

Kostratallene gir en klar indikator på hvor mye midler man bruker på tjenestenivå i kommunen. Det sier ikke noe om hvor høy kulturell aktivitet det er i kommunen.

Kulturindeksen måler kostnader gjennom Kostra, men den tar med seg aktiviteter, publikumsbesøk og mangfold hos de private og frivillige. Variasjon i opplevelser, tilbud, frivillighetsregisteret og antall besøk på biblioteket. Da begynner vi å få temperaturen på samfunnet - ikke bare organisasjonen kommune.

Utvidede kulturbegrep v. 3.0?  

Utfordringen er at kultur svekkes i kommunen. I sin tid ble det gjort en utvidelse av kulturbegrepet i Norge. Kultur OG idrett. Dette var helt berettiget. Kultur handler om at mennesker møtes. Idrett er like mye en kulturell arena om en konsert eller utstilling.

Men dagens kultur er mer. Vi møtes på kjøpesentrene utenfor sentrum. Vi møtes på jobben. Vi møtes på digitale arenaer og vi møtes gjennom alt av kommunikasjon, enten det er aviser, nettsider, sosiale medier eller kulturprogram.

Vi lever i en tid hvor det er behov for å se nytt på feltet. Kultur er virkemidlene for å skape identitet. Derfor vil jeg ta til orde for en utvidelse av kulturbegrepet.

Nye felt

Jeg tror kulturfeltet har mye å tjene på å favne nye fag- og virksomhetsfelt. Felt som gir påvirkning og styrker relevans i forhold til identitet. Her er de fire feltene som jeg mener kan gjøre en forskjell for kulturens rolle i kommune:

1. Identitet  
2. Kommunikasjon
3. Digital kultur
4. Bedriftskultur

1: Identitet

Alle menneskelige opplevelser blir kultur. Kultur skaper en identitet. Identiteten kan være bevisst eller ubevisst. Forstått eller uforstått. Dette ser man når man undersøker eget omdømme.

Når kulturarbeidet i en kommune handler om trivsel og sosial bærekraft kan man spille på alle de andre områdene: Teknisk, bygg- og eiendom, helse og omsorg, barnevern, skole, sentrumsutvikling osv. Bl.a. kan man shoppe fra 15 FN-bærekraftsmål og sette seg felles mål i kommunen. Alle områder jobber da for å styrke samfunnskulturen.

2: Kommunikasjon

Kommuner skal være transparente demokratiske organisasjoner. De trenger å kommunisere med borgere. Informere til borgere og partnere.

En kommune er også en bedrift med mange ansatte. Intern kommunikasjon er ofte målestokken på hvor bra man kommuniserer ut.

Dersom informasjonsavdelingen forstås som kultur får kultur en viktig posisjon og man blir mer fokusert på kommunikasjon enn informasjon. Dynamisk dialog med borgerne er klokt. 

Dette ligner svært mye på det kultur allerede gjør med bibliotek, kulturhus, kino, bad, kulturarrangementer osv. Vi driver med kommunikasjon og er sentrale tilretteleggere for at folk skal møtes.

3: Digital kultur

Kulturen digitaliseres. Digitalisering endrer publikums konsum av kultur. De kommende generasjonene forventer seg noe helt annet fra scenen enn det som serveres i dag. Prebz Og Dennis har en hel generasjon med seg inn i kulturhus, biblioteker, kinoer. Også er de allerede stjerner på Youtube. 

Hva gjør kinoen om 10 år når Netflix, HBO, Amazon Prime og Youtube er premissleverandør? Hva gjør biblioteket? Hva med kulturskolen når elevene lærer mer av en Youtube-pedagog fra Brasil?     

IKT-avdelingen tenker på ROS og brannmurer, mens hvordan vi samhandler og utvikler oss sammen med, og gjennom teknologi - er kultur.

Alt fra streaming av kommunestyremøter til Google Streetview på Trolltunga og egen youtubekalan, Facebookstrategi og hashtag-strategi.

Så: Når hele landet digitaliseres bør kulturfeltet ta hånd om refleksjonene og styrke fagfeltets rolle i organisasjonen.  

4: Bedriftskultur

HR tar seg av folks samhandling og utvikler organisasjonskulturen. Eksempelvis ser vi nå hvordan ulike bransjen sliter med kulturelle dimensjoner knytta til #metoo.

Dersom kulturfeltet også vender seg INNOVER i organisasjonen får man aktualisert den kulturelle dimensjonen og utvikler en sosial bærekraft. Dette kan være alt fra informasjonsarbeid, språkvask til syngende kommune og julebord, seremonier og tilretteleggelse av årskavalkade.

Styrking av bedriftskultur øker trivsel på jobben, øker produktiviteten og utvikler en identitet av stolthet. Da blir omdømmet til kommunen bedret og borgerne vil se en forskjell.

Avslutning

Kultur er mer enn underholdning. Det er selvsagt for de som jobber med kultur og kunst, men ikke for de som styrer samfunnet basert på demokrati og valgprosesser. Folkevalgte styrer mye på kostnader. Da må vi synliggjøre verdiene.

Ved å utvide kulturbegrepet og omfavne disse fire nye feltene vil kultursektoren bli til identitetssektor og vi blir den sektoren som favner human capital i samfunnsutviklingen.