Kulturhusjakten og truet identitet

"Dersom kulturhus er løsningen - hva er problemet?". Med dette spørsmålet entert jeg jobben som kultursjef i Mo I Rana. Der hadde noen av de politiske partiene funnet ut at de skulle bygge kulturhus og trengte en prosess.

Denne prosessen hadde pågått i over 40 år og det forelå over 20 forslag til løsning. hvorfor var ingenting bygget?

For det første handler dette om behov, definisjoner, kommunalt ansvar og publikumsutvikling. Jeg vil nevne noen punkter:

Et kulturhus kan være mange ting. Det viktigste er å skille mellom:

• allaktivitet for amatørkulturen 
• produksjonshus for semiproffe  
• vertskap for proffe produksjoner 

De lokale kulturaktive musikerne, danserne, malerne, sangerne og teatergruppene skal betale dette bygget med sine skattepenger. Hva skal de få tilbake? En konsertsal? Eller aktivitetshus med kostnader de kan bli inspirert av?

Et aktivitetshus skiller seg fra et rent konserthus. Det kan f.eks. i noen kommuner være mer behov for et ordentlig godt allaktivitetshus og ikke "kulturhus" som i betydningen et konserthus. Når f.eks. privat sektor allerede har investert i konferansehotell, lokale teaterscener og private konsertscener må en vurdere hva et felleskap som kommune skal bygge.

Kulturpolitikk vs. kunstpolitikk

I dag (fredag 23. august 2019) ble mitt bidrag til lokalpolitikk...og kanskje litt regional/
nasjonal politikk - delt på sosiale medier av Hamar kulturhus. Jeg spør lokale politikere:
"Hva er forskjellen på partienes kultur og kunstpolitikk?"

Her følger mine tanker og utdypninger knytta til dette spørsmålet. kanskje en og annen 
blir litt mer bevisst hva de tenker om kultur etter dette.

Jeg håper hvertfall Hamar satser mer balansert mellom kultur og kunstpolitikk. Mer
oppmerksomhet på profesjonell musikk, dans, film, foto, visuell kunst, performance.
Mer fokus på den skapende delen av kulturen. Det som blir kunst. Aktiviteter som å
komponere. Koreografere. Forfatte. Male.

Folk kan spille korps, danse, se på kunst, høre konserter, se teater, gå på kino,
utstillinger, foredrag, pub, restauranter osv. Det er godt kulturarbeid.

Men: Både barn, unge, voksne og eldre må få oppleve skaperkraft. Vi er ikke bare
kopiister, konsumenter og publikummere. Vi er alle kreative på vårt nivå. Kirsten Flagstad
sang andres sanger. Rolf Jacobsen skrev egne dikt. Fremføringene hennes ble kunst.
Ordene hans ble kunst.

Så kan vi lage arrangementer og samle folk for å oppleve kunsten - det er god kultur.
Handlegate og kjøpesenter erstatter lissom ikke helt de kulturelle kunstmøtene.

Det er like viktig å høre naboen synge i kor som å se et kunstverk du ikke forstår. Det
er like viktig å "like" en mening på Facebook som å tørre skrive en egen mening. Det
er like viktig å velge en plakat til veggen hjemme som å mislike et kunstverk i et galleri.
Det er like viktig å le av at du sklir og detter på holka som å få gåsehud under en forestilling
med profesjonelle dansere.

Kultur og kunst må møtes. Politikken satser og fordeler våre felles ressurser. Hva gjør
politikere med dette?

Her er noen faktorer:

Fastboende kunstnere. Tilrettelagte møteplasser for kreative næringer. Stimuli midler.

KunstKonferanser. Debatter på nasjonalt nivå. Kvalitetsfilm på kino. Kunst i offentlig rom.
Ny musikk. Nye dikt. Bestillingsverk. Utsmykkingen. Gi kunsten plass i samfunnet. Bruk
kunstnere. Utvikle kunstnere. Satse på de unge som skaper og utvikler.

Kunst & kulturprosjekter med visjoner og ambisjoner kan gjøre en forskjell. Kunsten
kommentere. Utfordre. Kritiserer. Hyller. Roser. Sårer. Vi husker hva teaterkunst i Oslo
gjorde med justis i regjeringen. Politikk på høyt nivå blir på mange måter også kunst.

En by må styrkes gjennom strategisk klok kunstpolitikk. Kunst er nemlig en svært sterk
indikator på å være et urbant hjerte ❤️

Heia Hamar og godt valg.

Identitet og autensitet - Knud Knudsen kan bli helten

Mens jeg jobbet som kultursjef i Odda kommune ble jeg oppmerksom på hvor sterkt arbeiderkulturen står i identitetsbildet hos innbyggerne. Vi er av arbeiderklassen og vi er arbeidere.

Som samfunnsbygger med fokus på kultur som virkemiddel vurderer jeg alltid om aktiviteten eller indikatoren er autentisk. Er den genuint skapt på dette dette stedet?

Forprosjektet for Knud Knudsen visningssenter skal blant annet avklare dette. Her kan dere følge prosjektet på Facebook. 

Jeg betrakter industrieventyret som et fenomen som er skapt av Sam Eyde og Kristian Birkeland. Hydro "anekterte" nærmeste naturgitte verdiforhold i Tyssedal og Odda, og på dette grunnlaget ble det behov for arbeidere til å bygge fabrikker.

Jeg er klar over at arbeidsplasser og arbeidere skaper kultur og identitet, men autensiteten i Odda ligger mye mer på det industrielle fenomenet enn arbeiderens arbeidskraft. Det er en del finanser, visjoner, teknologier og kompetanse som skal på plass først.

Kunsten å velge

Da har jeg avsluttet jobben som kultursjef i Rana kommune og flyttet hjem til Hamar. Det ble fire flotte måneder med alt av kulturpersonligheter og prosesser i Rana-samfunnet. To gode måneder og en uvel måned og en besluttsom måned.

Når man ikke får gjort det en mener er faglig forsvarlig skal en ikke dvele for lenge med å endre verden rundt seg. En kan selvsagt endre seg selv, men ens egen faglige integritet skal også bevares.

Kultur skapes ikke i vakum. Det er et samspill mellom mennesker som vil møtes. Premisset for kultur er interaksjon mellom mennesker og fysiske møter. Jeg velger å presisere dette av hensyn til to generasjoner med mennesker som også skaper kulturelle relasjoner gjennom teknologi.

Dette er teknologi som TV (som blir samtaletema neste dag), mobiler (vi er "samme" når vi trenger hverandre), dataspill (vi interagerer og løser oppgaver sammen i sanntid), sosiale medier (vi deler spor av eget liv og snuser på andres spor).

Denne digitale kulturen tilrettelegges av it-selskaper, softwareutviklere, investorer og politikere.

Kulturindeksen - et dypdykk i Rana

Som kultursjef bestilte jeg en dybderapport fra Telemarksforskning. Vi ville sammenligne Rana kommune med 6 andre kommuner.

Med en slik rapport kan vi i større grad forstå grunndataene for den nasjonale kulturindeksen. Vi ser oss selv nøyere i kortene og kan lære ordentlig hvordan kulturlivet vurderes.

Kulturindeksen ser ikke bare på kommunale tjenester, men tegner et bredt bilde av ulike aktiviteter i både kommunal, fylkeskommunal, statlig, frivillig og privat sektor. Da blir nasjonalbiblioteket, nordland teater, Meyergården og 4/4 like viktige for vurderingen av kultur.

Rapporten peker på mange av årsakene til at kulturlivet er slik det er. Det foreslås tiltak for bedre situasjonen og vi får innspill på hvordan kultur og samfunnsutvikling forstås gjennom forskning.

Dere finner link til rapporten lenger ned i artiklen.

Presentasjon for politisk
Jeg holdt en presentasjon for Utvalg for kultur og oppvekst. Den måtte være kort. Men jeg hadde lagd en lang - som ikke ble brukt. Her er den.

Kulturledere Helgeland

Mandag 7. januar 2019 traff for første gang en hel rekke kulturledere i kommuner på Helgeland hverandre. Vi hadde en felles fagdag og samtale om hvilke muligheter vi har for å skape gode samfunn.

Jeg tok initiativ til dette i oktober og endelig skjedde det. Det ble fem påmeldte og fire som kom. Noen er store og noen er små. Alle har folk, kultur, natur og en identitet. Ulikhetene er der - både på infrastuktur og ressurser, men interessen og viljen er nok rimelig lik.

Vi har mye å hente på å bli kjent. Så dette handler først og fremst og skape relasjoner mellom oss som jobber i feltet.

Felles fagdag

"Framtiden skapes i lag" ble overskriften på den første fagdagen for alle som jobber på kulturfeltet i Rana kommune. Vi hadde tre timer sammen og ville bruke dem godt. Det skjedde 14. desember og vi var samlet på lille kinosal - som skulle vise seg å fungere ypperlig til slike arrangementer.

Vi vil at alle skal lytte på hverandre. Bli bedre kjent. Og at lytting handler om å forstå. Jeg valgte å starte det hele med følgende film.



Kultursjefen presenterer seg
Jeg ville fokusere på det vi skulle gjøre denne dagen: Lytte på hverandre. Derfor startet vi med denne glimrende "reklamefilmen" fra Hifi-klubben. Deretter fortalte jeg om mine hovedoppgaver og hvordan arbeidsprosessene vil gå videre.