Biblioteket den gang...og videre

En levende legende i norsk bibliotekhistorie fikk sin fortjenestemedalje fra Kongen 15. mai 2015

Sist fredag (15. mai 2015) var det utdeling av kongens fortjenestemedalje i Odda. Det var Dordei Nesheim Raaen som fikk sin pris. Den 94 år gamle kvinnen var gjenstand for store ord og takknemlige hilsninger fra nær og fjern. Hvorfor blir jeg så betatt av henne?

Jeg kjenner ikke Dordei, men historien om henne kom til meg allerede den første dagen jeg fortalte at jeg hadde fått jobb i Odda. En god venn og kollega ringte meg for å gratulere, og passet på å fortelle en historie fra egen oppvekst i Odda: Dordei.

Det var hun som hadde lært han å lese - på biblioteket.

Dordei hadde en visjon om at lesing var nøkkelen til alle tanker, ideer, drømmer og muligheter. ikke bare hos de unge, men i alles liv. Derfor fikk biblioteket i Odda egen barneavdeling.

Hun slapp ungdommen Frode inn på krimavdelingen og la dermed grunnlaget for det som senere skulle skape norsk litteraturhistorie. Knut Olav Åmås fikk også sin dose med Dordei. I dag er han leder for Fritt ord.

Men så er det alle de små historiene. De som ikke skapte noe stort og viktig. Alle de som ble utfordret, veiledet, inspirert og motivert til å lese. Lese. LESE!

Ikke alle skal skape, skrive, kreere og bygge. Noe skal også forbruke, sluke, nyte, gledes og røres.

Dordei skapte brukere av biblioteket. Det var det hun fikk prisen for.

Dordei i engasjert samtale med Rådmann Ingrid Guddal

Da jeg fikk anledning til å gratulere henne sto jeg sammen med rådmann Ingrid Guddal. Da 94-åringen hørte at Ingrid var rådmann skjedde noe herlig. Den voksne jubilanten ble forvandlet til et politisk fyrtårn. Med klokkeklar stemme forkynte hun: Dere må gjøre noe med åpningstidene på Biblioteket. Det må være åpent til kl 20:00!

I det samme momentet begynte jeg å tenke på hvilken rolle Biblioteket kan ha i dagens samfunn. Dersom lesing var viktig i 1959...hva er viktig i dag?

Min tidligere kollega ved Westerdals Oslo Act - Eva Løveid Mølster - holdt foredrag i Oslo for to uker siden. Her trakk hun opp en viktig diskusjon. Er foto blitt vår nye analfabetisme?

Bilioteket ivaretar tradisjonen fra Dordei, men hva er god videreutvikling av et bibliotek? Hvordan fange inn den digitale samtiden? Fra platesamlinger til Spotify? Fra egne malerier til omreisende Munchutstilinger? Er multimodaliteten ivaretatt? Er datakoding i ferd med å bli et nytt språk?

Fru Hagen på Hamar Folkebibliote jobbet på musikkavdelingen. Frahenne fikk jeg som 14 åring låne en hel årgang med jazzmagasinet Down Beat. Jeg leste alt. Det ga meg unike møter med Frank Zappa, John Coletrane, Buddy Rich og Lew Sollof. Jeg ble musiker!

Frode Grytten fikk tilgang på forfattere og bøker langt utover eget handlerom - han ble en glitrende forfatter. Hva skal til for å skape malere, tegnere, arkitekter, spillutviklere, lysdesignere? Og hva med det multimodale mennesket? Jeg har ikke svaret, men kanskje Dordei har tanker om dette også?

Gratulerer med prisen og takk for det arbeidet du gjorde - og for at du peker på åpningstidene ved dagens bibliotek. Nå har jammen meg kultursjefen blogget om det. Din påvirkningskraft lever videre!