Knud Knudsen ut-stilling i Odda

Foto av Knud Knudsen

Den 21 mai 1915 døde Knud Knudsen og i Odda skulle dette markeres. Da jeg første gang hørte navnet tenkte jeg på sykkelhelten Knut Knutsen. Jeg er tilsatt som kultur- og idrettssjef og så linken som relevant, men jeg beklager Knut: Knud Knudsen er en mye mer spennende historie. Når jeg satte meg inn i Knud sitt liv ble jeg mer og mer fasinert. Hvordan kan en eplebonde fra Odda på midten av 1800-tallet ende opp som teknologisk "polfarer"?

Knud Knudsen ble født i 3. januar 1832. Han blir født inn i en tid hvor nasjonalromatiske malere definert Norge sitt utseende. Norske kunstnere reiste på den tiden til Europa med Danske kulturmidler og kom tilbake med norskinspirert kunst - enten det var Grieg, Ibsen, Kierrulf, Wergeland, Bjørnstjerne Bjørnson eller Asbjørnsen & Moe.

De sistnevnte samarbeidet om innsamling av den norske folklore. Det samme gjorde Tidemand og Gude. Flere av de mest sentral maleriene fra nasjonalromatikken er samarbeidet mellom disse to. Gude lagde bakgrunner, mens Tidemann gjorde detaljene. De la ingen ting imellom for å pynte på virkeligheten. Når vi ser Brudeferd i Hardanger ser vi høyere fjell, grønnere åser, klarere vann og selv en loslitt bonde ble ikledd en vakker bunad.

Knud vokste opp i denne perioden. Mens kunstnere utviklet et nasjonalromantiske perspektivet i kunsten lærte Knud Knudsen å produsere eplecider inne i sørfjorden i Hardanger.

...ikke til forveksling
På samme tid gjør Ivar Aasen sitt arbeide med å skape landsmålet Nynorsk, og samtidig sitter en annen Knud Knudsen i Tvedestrand. Han er kjent for å fjerne dansken i skriftspråket og arkitekten bak bokmål. Men nok om den Knud. Over til Odda:

Teknologi endrer alt
Portrett- og landskapsmalerne har på dette tidspunktet hatt høytidsdager i flere hundre år. Det å bli portrettert var noe som de velstående drev med. Malernes ferdigheter henger i dag på alle veggen i alle verdens museer.

Er det kunst? Vel - det er opp til kunsthistorikere å diskutere, men at dette handler om dokumentasjon er det ingen tvil om. Malernes ferdigheter med pensel, lerret og farger var den tidens mulighet for å vise hvordan verden så ut. Enten det var portrett, landskap, bygg, eiendommer, historiske hendelser eller personlige fremstillinger.

Men nå skal alt endres. Noe nytt er på gang og det vil edre verden - slik vi har sett den.

I 1837 skaper Louis Dagoerre fotografier ved å benytte sølvbelagte kobberplater. Denne teknikken ser den franske stat er viktig. De gir Louis statspensjoin i bytte for teknikken og utviklingen av fotografiet historie skyter fart.

Adolpe Dideri utvikler i 1954 teknologi for å lage visittfotografi. Det starter i Paris og blir i løpet av det neste tiåret en suksess over store deler av den kjente verden.

Knud møter fremtiden
Knud Knudsen flytter til Bergen. Der møter han denne teknologien. Hva tenkte Knud Knudsen da han som ung tyveåring ble kjent med den nye teknologien - fotoapparatet?

Ønsket han å bruke denne teknologien til å formidle et sannere bilde av Norge?

Foto av Knud Knudsen

Historien viser oss ihvertfall et dramatisk skille i formidling av hvordan vårt land blir dokumentert og fremstilt. Knud tok med seg kameraet og reiset landet rundt. Her tok han bilder av folk, fe, hus, by, bygd, landskap, bønder, arbeidere, unge, gamle, tradisjoner og seremonier.

Hans fotografier er blitt den første "sannheten" om hvordan landet og dets innbyggere virkelig var. Bort med det det nasjonalromantiske malerens trylleri. Knudsen servere oss en sort hvit virkelighet.

Vi vet at man på denne tiden fremstilte seg på foto, men dette gjelder spesielt portrettfortografier. Knud Knudsen sine observasjoner av folkeliv, landskap og miljø er nå på UNSECOs norske dokumentarvliste og ligger trygt bevart i Bergen.

Ny dokumentarfilm på gang
Jeg fikk være med produsent Lisbeth Dreyer på førvisning av Skule Eriksen sin kommende dokumentarfilm som er basert på Knud Knudsen sine bilder. Her fikk jeg oppleve digitaliserte versjoner av Knud Knudsen sine bilder.

De slår mot deg med en dybdeklarhet jeg knapt trodde var mulig. Detaljer og nyanser som ikke er lette å få tak i når bildene masseproduseres på postkort. Når du får et høyoppløst kinolerret med en fremviser av ypperste kvalitet blir det noe helt annet du opplever. Filmen får premiere høsten 2015.

I samtale med Lisbeth reflekterer hun også over realisme versus romantikken i Knudsen sine bilder:

Mange folk sier fremdeles av det er nasjonalromantikk når de ser et bilde av en fjord med blomstrende frukttrær. Det blir litt for enkelt hvis dette motivet alltid skal benevnes som nasjonalromantikk. Da er jo liksom Hardanger og fruktblomstring aldri noe annet. 

Man kan faktisk ta et bilde a blomstrende frukttrær og si at det er realisme. Da blir det en avfotografering av virkeligheten.

Foto den gang er ikke det samme som det er i dag. I dag kan vi etterarbeide bildene og påvirke den virkelighet som ble fanget med linsene, men slik kunne ikke Knud Knudsen jobbe. Derfor blir bildene hans sanne på en annen måte.  

Utstilling i Odda
Leder ved biblioteket i Odda - Else Marie Sandal - har sammen med blant annet Elisabeth Wesenlund Hauge fått gjennomført et stort kunstprosjekt til minne om Knudsen. De har funnet frem til sentrale fotografier i hans store UNESCO-vernede samling i Bergen. De utvalgte fotografiene er blåst opp i gigantisk format. Disse henger i dag rundt omkring i Odda sentrum (se filmen lenger ned).

Knud Knudsen var fremoverlent og tok i bruk den nye teknologien. Ved å se forbi datidens nasjonalromantikere og malerfagets posisjon i samfunnet kunne han bli en av de viktigste dokumentaristene av Norge.

Dette ble mer enn bilder og situasjoner. Det ble et brudd med Norge slik vi hadde fremstilte det. Den nye teknologien førte landet inn i en ny tidsalder. Vi kunne betrakte en sannere virkelighet. (Og slik forble det frem til Photoshop dukket opp).

Gratulerer med dagen Knud. Jeg gleder meg til å jobbe videre med dine anker og ideer. Vi har nemlig et nytt og spennende digitalt fotoprosjekt på gang. Her knyttes Knud Knudsens blikk til dagens teknologi og viderefører hans ideer inn i en digital samtid. Ta deg en stopp i Odda sentrum og "Alt kjem til å bli bra" :-)